I Sør-Afrika har de høye gjerder rundt nasjonalparkene med de farlige dyrene!

I Norge kan folk og ville dyr vandre fritt der de måtte ønske bare avbrutt av et og annet gjerde satt opp av en grunneier. En sjelden gang er folk i tettbygde strøk så heldige at de får se en ulv, bjørn, jerv eller gaupe rett ved der de bor. Vi må over 100 år tilbake i tid for å finne en episode der en person på fastlands-Norge ble drept av et av de fire store rovdyrene vi har. Den 12 år gamle gutten ble for øvrig bare skadet av hendelsen som skjedde i nærheten av Flå i Hallingdal og han døde tre dager senere av skadene. Med dagens legevitenskap ville det hele neppe fått dødelig utfall.

Jeg har gått alene i Alaska, vært ved Brooks Falls som kanskje har verdens tetteste bestand av grizzlybjørn. Det var hogget ut en leirplass i skogen der jeg kunne slå opp teltet men det var ingen fysiske stengsler mellom teltene og omgivelsene rundt. Bjørnene kunne fritt vandre inn i campen og vi måtte sørge for at alt som kunne friste dem ble oppbevart høyt over bakken.

I Tanzania har jeg vært i to ulike nasjonalparker. Heller ikke her var det noen fysiske stengsler som holdt dyrene innenfor et område eller borte fra teltleirene jeg bodde i. Nattestid beitet flodhestene rett utenfor teltet og den ene natten hadde en flokk med elefanter romstert innenfor leirområdet.

Med mange gode turminner fra inn- og utland har hjernen min fått mange utfordringer i møte med villtlivet i Sør-Afrika. Der vil alle nasjonalparker og ”private game reserves” som inneholder potensielt farlige pattedyr være omkranset av høye elektriske gjerder og utenfor disse gjerdene vil en ikke støte på elefanter, løver, neshorn eller bøfler. Det finnes nok noen leoparder utenfor disse områdene, men det hører til sjeldenhetene at folk får sett den.

Jeg kan godt huske første gang jeg kjørte inn i en nasjonalpark i Sør-Afrika. Før vi kom til inngangen til parken så vi et høyt gjerde som gikk langs etter veien og så kom vi til en ansamling med mennesker som stirret gjennom gjerdet og inn i nasjonalparken. Det viste seg at de nettopp hadde observert en leopard vandrende på noen klipper. Vi så ikke noe til den og kom fram til inngangen. Der ble vi møtt av vakter og det var strømførende ferister som skulle hindre dyr å ta seg ut av området. Ved mørkets frambrudd ble inngangspartiet stengt av store porter. Innenfor nasjonalparken var all ferdsel til fots forbudt og en ville få høye bøter dersom en gikk ut av bilen på andre steder enn der de hadde anlagt rasteplasser. 

I starten var mine tanker en miks av følelsen av å være i et forstørret område av løveparken i Danmark og forventninger til hva vi ville få se. Denne løveparkfølelsen var en skikkelig nedtur og jeg får et snev av det den dag i dag når jeg kjører inn i en nasjonalpark. Men det gir seg raskt for områdene innenfor gjerdene er enorme. Kruger National park er større enn Israel i utstrekning så her er det mer enn nok plass til 100 000 impala og 2000 løver.

Det hører med til sjeldenhetene at folk blir drept av ville pattedyr i Sør Afrika. En viktig grunn til dette er nettopp det at de potensielt farlige dyrene er i områder som er adskilt fra omverdenen med høye gjerder. Det siste året har det vært 3-4 episoder i Kruger der elefanter har gått til angrep på biler, men ingen av episodene har hatt dødelig utfall. Det forekommer at illegale flykninger prøver å ta seg inn i Sør Afrika gjennom Kruger og ved flere anledninger har de blitt angrepet og drept av løver. Men for ordinære turister utgjør ikke løvene noen stor trussel så lenge som en følger de reglene som gjelder for ferdsel i Kruger.

Om tre måneder er vi tilbake i Kruger national park. To hele måneder skal vi tilbringe der og jeg er så privilegert som kan få drive med foto fra morgen til kveld. Da er det ikke løveparkfølelsen eller redsel for elefanter, løver eller slanger som preger meg, men en forventning om at nye spennende opplevelser venter meg hver dag og bak hver sving.