Siste brikke har falt på plass - og det er mindre enn en måned igjen til avreise

Mandag kveld sist uke kom en kjekk familie på fire - mor, far og to barn, på visning for å se om de ville leie huset vårt. Vi har tidligere hatt forespørsler fra forskjellige mennesker som vi ikke hadde så lyst til å leie ut til, så når disse fire menneskene sto utenfor inngangsdøren og strålte av vennlighet og varme, ble vi veldig glade.
Etter en tur rundt i huset og en lang prat rundt stuebordet dro de hjem igjen og Geir Olaf og jeg satt igjen med et godt inntrykk og en klar tanke om at dette var de vi hadde lyst at skulle bo i vårt hus og våre ting i ett år. Onsdag midt på dagen var alt i boks, og kontrakten var underskrevet. Gjett om vi er glade og takknemlige!

Vi reiser fra Norge tidlig, tidlig onsdag den 17. juli og har derfor bestemt oss for at reisen begynner allerede dagen før - vi sjekker inn på flyplasshotellet og definerer reisen som begynt.

Når vi ankommer Johannesburg, eller Joburg som byen også kalles, sent onsdag kveld bor vi på et av flyplasshotellene der, og neste morgen henter vi ut en leiebil og starter på den lange kjøreturen sørvestover til Stellenbosch.

Det er 1400 km mellom Joburg og Stellenbosch, så vi stopper i Colesberg for en overnatting på Colesberg Lodge.

Da har vi kjørt omrent halve distansen på veldig gode veier og er kommet inn i et område med semi-ørken. Her vokser det kaktus langs veiene og vi kan se porter eller kanskje mer portaler som fører inn til milelange snorrette veier som igjen fører til kjempestore farmer som stort sett eies av boere (hvite sør-afrikanere av nederlandsk opprinnelse)

Vi gleder oss veldig til å komme til Stellenbosch av flere grunner; Ingeborg gleder seg til å se igjen byen hun bodde i gjennom 6 gode måneder i 2003, og Geir Olaf får møtt den nye bilen vår med god plass til bena hans - en Nissan X-Trail;) Det er den vi skal kjøre rundt i, i ett år fra nå.

Men tilbake til her og nå:
På torsdag skal vi til Stavanger for å møte Marta og Ørjan som har bodd i Stellenbosch det siste året. Det blir fint å høre hvordan de har hatt det, og så setter det sikker igang noen prosesser i hodene våre også. Vi skal faktisk snart reise herfra og være vekke i ett helt år!

Akkurat nå er vi inne i en slags kaosperiode. Alt det formelle er i orden, men huset står på hodet - vi pakker vekk ting, vi vasker, vi kaster, vi gir til Fretex, vi flytter. Du store min for et rot - men det blir bedre om ikke så lenge. Det er vi sikre på!

Dere hører fra oss:)