Etter over 2 uker i vårt nye hjemland
har vi testet en leiebil og vår «nye» Nissan X-Trail i ca 5500 km
på forskjellige veier. Konklusjon: Det funker fint!
Det vi observerer og opplever langs
veien er så mangt. La meg ta noen eksempler:
Lange strekk med bein vei så langt øye
rekker. Halvørken med kaktus i veikanten. Døde dyr både på veien
og i grøftekanten, aller mest hunder og katter. Noen ganger ligger
det politi med radar i grøftekanten også... Mengden av smæsja
innsekter på ruta som varierer med temperaturen ute. For dere som
følger bloggen, kan det informeres om at det var 0 insekter på ruta
i Kokstadområdet:) Frodige grøftekanter som ligner mer på et
blomsterbed enn en motorvei. Veiskulderen er veldig brei, og det er
plass til en trailer og vel så det mange plasser. Det er fint, for
det er mange av disse trailerne som ikke klarer motbakkene så godt.
Det går gjerne i 20 – 30 km/t, og da blir vi glade når de legger
seg ut på veiskulderen slik at vi kan kjøre forbi. Da blinker den
som kjører forbi med nødblinken et par ganger for å si «tusen
takk for at du slapp meg forbi», og den forbikjørte blunker et par
ganger med frontlysene for å si «helt i orden». Er det ikke en
koselig måte å gjøre det på? I Eastern Cape har de laget mange
fartshumper for å «roe ned trafikken» som det står på skiltene
(som gjerne kommer bare 2 meter før humpen) og de humpene er høye,
det skal jeg love deg, så første gang vi kjørte over en sånn en
var det vel litt forskjellige uttrykk som sang veggimellom inne i
bilen.
Etter såpass mange kilometer fikk
bilen vår komme på verksted i Hermanus – der fikk den full
service, nye bremser og en real vask både utenpå og inni. Så kan
du jo bare gjette hva prisen var? Jo to tusen syvhundre norske
kroner. Vi smiler!
Trafikkulturen har forandret seg veldig
mye siden Ingeborg bodde her i 2002-03. Først og fremst er det blitt
utrolig mye flere trafikkontroller, både teknisk og fart. Det siste
fikk vi erfare i dag... Politidamen stod på en lang og fin
strekning, og jeg sa; ikke vær redd Geir Olaf, jeg holder
fartsgrensen – ligger under 120 altså. Men tror du ikke vi ble
vinket inn til politibilen. Den uniformerte politikvinnen kom mot
bilvinduet mitt og jeg åpnet det og sa god dag og hvordan går det,
som man gjerne gjør i dette landet. I samme slengen lurte jeg på om
noe var galt, siden vi ble stoppet. Damen sa at her var det 100-sone
og hun hadde tatt meg med radaren i 118 km/t., og jeg var hjertelig
velkommen til å være med å se i radaren at det hun sa stemte...
Jeg var vel ikke i tvil et sekund om at det hun sa var riktig, for
jeg hadde jo trodd at jeg var i en 120 sone, men jeg ble med likevel.
Jeg spurte ydmykt om hvor stor boten kom til å bli og hvor jeg
eventuelt kunne betale den. Hun sa at; «det må jeg sjekke –
husker ikke helt». «Kan jeg få se førerkortet, vær så snill?»
Jeg fant fram det norske førerkortet mitt og ga det til henne. Så
begynte hun å skrive ut boten, og jeg stod ved siden av og var
veldig spak. Geir Olaf kom ut av bilen og vi snakket litt norsk
sammen om hvorfor vi hadde blitt stoppet og om at jeg hadde fått
beskjed om å betale boten på politistasjonen i Springbok eller på
Rådhuset og at hun ikke helt visste hvor stor boten kom til å bli
enda. Hun lurte på hva som var fornavn og etternavn av alle de
greiene som stod på det norske førerkortet mitt, og jeg forklarte
så godt jeg kunne og unnskyldte den rare bokstaven «ø» med at det
var noe særnorskt «fra der vi kommer fra – i Norge, veldig langt
nord i Europa..» Hun spurte også om adressen vår, og jeg sa som
sant var at akkurat nå har vi ingen fast adresse fordi vi er på en
roadtrip rundt i hele Sør-Afrika, men at vi skulle bo på Springbok
Apartments fra i dag og fram til søndag. «Åååååå?» – sa
hun litt oppgitt, og rev boten i to. «Nei, da får jeg vel heller la
dere gå for denne gang...» Du vet, jeg følte meg nærmest som en
av geitekillingene i eventyret om de tre bukkene Bruse:)
Hvorfor hun rev boten og «vi fikk gå
for denne gang», vet jeg ikke, men det er mye i dette landet som man
ikke forstår ved første forsøk:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar