Dødsbra, dødskult, dødskaldt, dødsfarlig, dødstidlig, dødsvondt, dødsekkelt, døds…. og sist men ikke minst – død og pine.
Noen måneder i Kruger og Kalahari, samt noen møter med hvithai har fått meg til å tenke litt over denne ordbruken der ordet død inngår som en del av det hele.
For øvrig har det blitt forsket på hva som er den optimale temperaturen for den menneskelige organisme, og man har da kommet fram til at en gjennomsnittstemperatur på 22 grader celsius er den temperaturen som passer mennesket best.
Ja, jeg vet at jeg har rotet meg vekk fra temaet jeg skulle skrive om, men nå er jeg tilbake på sporet igjen.
Ute i naturen her i Sør-Afrika har vi virkelig fått oppleve at det dreier seg om å spise og bli spist, eller bare drept fordi man konkurrerer om det samme matfatet. Løvene for eksempel vil drepe både hyener, leoparder og geparder dersom de får anledning til det. Men det er bare unntaksvis at de vil finne på å spise noen av disse konkurentene.
Ved Sabie elven kom vi over en flodhest som antageligvis hadde lidd en naturlig død. Dette hadde skjedd de dagene da temperaturen var oppe i hele 55 grader, og den lå på en liten grunne ute i elven. De to første dagene den lå der var det ingen som brydde seg, men så ble krokodillene tiltrukket av lukten som spredde seg.
De forsynte seg grådig av den 2 tonns tunge flodhesten og bare en sjelden gang fikk en gribb eller skilpadde tak i en liten flik av flodhesten. For oss mennesker var lukten alt annet enn appetittvekkende, og folkene i safaribilen bak oss måtte kjøre vekk fordi flere av folkene begynte å brekke seg av lukten.
Jeg fikk tatt mine bilder, men kjenner den dag i dag at brekningsfornemmelsene kommer dersom jeg lar tankene dvele for lenge ved det som skjedde. Det er akkurat som om den spesielle lukten dukker opp igjen.
Vi holdt øye med en leopard oppe i et tre. Plutselig smøyg den seg ned fra treet, ble borte i gresset, fem sekunder senere hørtes et dødsskrik og noen sekunder senere kom den dragenes opp i treet med en død impala. Det var et ferskt «kill» da, men morgenen etterpå da dette bildet ble tatt var det ikke fullt så ferskt.
Løveflokken hadde forsynt seg med bøffelen de to siste dagene, men da vi ankom stedet den tredje morgenen hadde de dratt videre og overlatt restene til gribbene. Den lave morgensolen fikk rødfargen på ribbeina til bøffelen til å lyse mot oss, og det eneste som avbrøt stillheten var en monoton hakkende lyd fra gribbene som fjernet de siste kjøttrester fra ribbein og kranie.
Av en eller annen grunn hadde leoparden stukket av fra impalaen før han hadde fått den i sikkerhet oppe i treet. Det gikk ikke lang tid før gribbene hadde fått øye på dyret og funnet ut at her var det ikke bare snakk om restefest, men faktisk en skikkelig ferskvarefest. I løpet av 90 minutter var det bare skjelettet igjen av den 45 kilo tunge bukken, og i løpet av neste natt hadde hyenene fjernet alle spor etter impalaen. For øvrig er det bare gribben med rødt hode (lappet faced vulture) som er i stand til å få hull på skinnet til impalaen. Disse gribbene kan ha et vingespenn på inntil 3 meter og lever i monogame forhold hele livet.
De fleste raptorene (rovfuglene) foretrekker likevel fersk mat og fanger maten sin selv. Men uten en god kjøttøks og hender til å ribbe fuglen med er det et nitidig arbeid med nebb og klør som redskap å flå skinnet av dyret eller ribbe fuglen for fjør slik at de kan stilne sulten.
Spesielt praktisk og estetisk vakkert er det ikke, men det gikk sikkert ikke mye bedre for seg da våre forfedre i steinalderen skulle fortære det de hadde fanget av fisk og dyr.
For de av dere som måtte mene at noen av dagens bilder er litt rå, så er Ingeborg helt enig med dere i det.
For min del dreier det seg om å fange øyeblikkene enten det er goliat-hegren som har spiddet en fisk og drar den opp av vannet eller noen krokodiller som river og sliter kjøttet løs fra en forhenværende flodhest.
I Kruger og Kalahari er det daglige drama som viser hvor skjør grensen mellom liv og død er.
Vi ønsker dere alle en riktig god uke - og nå drar vi på sommerferie til Kenya, så det blir sannsynligvis 2 uker til neste blogg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar