Translate

søndag 16. mars 2014

Cape Town Carnival

Hei og velkommen til karnevalsbloggen - dere skulle ha vært her og opplevd det!

Lørdag 15. mars var det duket for årets karneval i Cape Town, og for første gang i historien skulle Cape Whalers Field Band delta i den store paraden om kvelden. Cape Whalers Field Band er det korpset som Ingeborg jobbet for i 2003 og som hun jobber som frivillig for nå. Det hele startet i 1997 med ett korps her i Cape Town området, men organisasjonen har vokst og det er opprettet to andre korps også i dette området, pluss mange, mange flere i resten av Sør-Afrika. 
Under slike store arrangement som dette karnevalet er, setter de ofte sammen musikanter fra de forskjellige korpsene for å "toppe laget". I tillegg skulle det være med et steel band fra en annen skole i området som hadde øvd på de sammen låtene. De skulle stå på en lastebil som kjørte foran korpset - de var mikket opp som vi kaller det (de hadde mikrofoner under steel drum'ene) og lyden ble sendt ut av noen gedigne høyttalere bak på lastebilen og bakover til korpset som "marsjerte" bak bilen. Når jeg sier "marsjerte" så betyr det ikke at det var dårlig marsjering, men i Afrika marsjerer disse korpsene ikke så mye - de mere duver avgårde og tar gjerne skrittene til siden i stedet for rett fram.
Steel Bandet er klart på lastebilen sin, og det læreren står på og prøver å kikke over, er høyttalerene!!
Cape Whalers Field Band er også klare for parade
Dagen før var det siste øvelse før den store karnevalsdagen, og alle forberedelser var gjort. Låtene satt som en kule, trinnene var øvd på og alle var klare for å dra til Cape Town. Jeg var på jobb denne dagen, og fikk igjen oppleve forskjellen på korps her og hjemme. Beskjeden var klar - det var KUN musikanter over 14 år som kunne være med (sent om kvelden og alkoholservering). En jente ble faktisk bedt om å forlate øvelsen, siden hun ikke fylte 14 før 31. mars. Beinhardt! Men organisasjonen er veldig opptatt av å inkludere lifeskills i korpsene, altså læren om hvordan det er å leve, og da må det være såpass. Du kan ikke late som om du er 14 når du faktisk bare er 13.
Den andre viktige beskjeden var; alle må ha "uniform". Uniformen består av sorte bukser, sorte sokker og sorte sko som de må skaffe seg selv, pluss en field band t-skjorte som de har fått av korpset. De som ikke hadde dette på når de ble plukket opp av bussen, fikk ikke være med - igjen BEINHARDT! Men det viser seg at det virker da - ingen hadde så god disiplin og oppførte seg så fint som "våre" ungdommer. Og det kan røyne på for alle og enhver når jeg forteller om programmet for dagen.

Musikantene ble plukket opp kl. 12.30 og kjørt i busser til Cape Town. Der startet den første venteperioden. Jeg møtte dem utenfor Sea Point Stadium klokken halv tre, og da hadde de allerede ventet en stund slik som dette.
Her kommer meldingen om at capsen må av - det skaper like stor sorg i alle land...
Rundt klokken tre ble vi hentet av våre marshall'er - altså personer som skulle følge oss hele dagen, og vise oss hvor vi skulle og hva vi skulle gjøre. Her representert ved en av dem:


De hadde også fine flagg med grønt i ene enden og rødt i andre enden som de viftet med når vi skulle bevege oss eller stoppe - her er Lettie (ekte korpsmor) og den andre marshallen vår (hun med sneipen).


Det ble mye venting, men med så flotte ungdommer er det ikke noe problem. Vi ble geleidet inn i Sea Point Stadiums parkeringshus, der alt var utrolig godt lagt opp. Det var en egen sminkeavdeling, og det ble ropt opp hvor mange som skulle komme til sminking, det var en kostymeutdeling (vi fikk de fjonge skautene som dere ser på forskjellige bilder) og det var selvfølgelig servering av mat og drikke.

Og slik som dette gikk store deler av ettermiddagen
Og mens noen ble sminket MYE....


...fikk vi andre litt rødt i kinnene og en svart strek på øyelokket:)


De som sier at Afrika er uten plan og litt tilfeldig, kan ha rett i mange situasjoner, men når det gjelder Cape Town Carnival er ingenting tilfeldig. Her var alt timet og tilrettelagt som Egon Olsen ville ha sagt det. Med tusenvis av deltakere som skal sminkes, dolles, bespises, kles opp og sluses videre, lastebiler som skal rigges til med lyd,- og lysutstyr og annen pynt, store flåter med kjempestore og fargerike dyre,- og menneskefigurer på, lys, røykmaskiner, konfettikanoner, spesiallagde spisesteder og vannhull langs ruten som skal rigges til, blir det å sette rekkefølgen i et 17. mai tog rene barneskirennet.

Rundt halv syv ble vi kjørt i buss til startstedet for paraden - der var det bare å vente enda litt mer før det hele skulle starte klokken halv åtte. Det kjekke var at Arthur kom for å hilse på - han startet å spille trommer hos meg i 2003 og klarer heller ikke å slutte å bry seg om Field Bandet.

Nyt noen av øyeblikkene under paraden (jeg dansegikk med korpset, så jeg fikk ikke tatt så mange bilder - men jeg lurte meg til å stå ute mens de første gikk avgårde)

Sebraene syklet avsted glade og uvitende om at.....
....løven faktisk lå hakk i hæl... Hverdagsdrama i Afrika
Lastebilen er stylet og klar for parade
Noen kom fra en annen planet
Mens andre ville danse samba
Fantastiske kostymer og hodeplagg 1
Fantastiske kostymer og hodeplagg 2
Dagens enhjørning
Denne krokodilleflåten var ca 50 meter lang og ble skjøvet fram av 8 menn
Dette var deltakere fra et matematikkuniversitet!
Stor dame som blir holdt i hånden av to små menn
Hun ble fulgt av disse karene fra Burundi - jeg løftet på en av disse trommene før avgang og de vurderes til et sted mellom 15 og 20 kilo. Det står respekt av å ha de på hodet gjennom en hel parade!
Disse styltene var ikke for nybegynnere
Og endelig kom de som jeg kjente:) Da var det bare til å hoppe inn og være med på moroa.



Etter to timer i paraden uten ett eneste sekund pause, var det mange slitne kropper og lepper. Da var det godt å få litt mat før de satte seg på bussen og dro hjem igjen. Men jeg er helt sikker på at alle var enige om at det hadde vært en fin tur;)

Slitne men like blide musikanter og dansere etter paraden
Den nye og den nettopp pensjonerte lederen for FBF i Western Cape, Bridget og Belinda var også litt slitne, men glade
Vi takker for denne gang og ønsker dere en flott og ubrukt uke - nyt den! 
Husk at dere kan klikke på bildene hvis dere vil se dem i et større format.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar