Strømkrise og kortere dager

Hei igjen alle sammen - i dag har vi vært på konsert med selveste Hugh Masekela, så bloggen legges ut litt senere enn vanlig. Skjønt, vanlig - hva er det, etterhvert? Vi er i Afrika og en hel del er litt cirka:) Uansett - det var en aldeles fantastisk konsert med en mann som fyller 75 år neste måned. Ikke noe var cirka der i gården, det var rett og slett utrolig! Bandet svingte som bare det og sjefen sjøl spilte flugelhorn, sang, danset og spilte percussion i en og en halv time non stop - det står det respekt av. Neste uke starter de turne i USA, jeg sier ikke mer. RESPEKT!

Chanique og Charmaine på konsertpiknik - vi koser oss!

Gamle Masekela imponerte selv en 17-åring

Men vet dere hva jeg glemte å fortelle sist uke? Tenk at vi opplevede så mye at konserten med Carlos Santana gikk i glemmeboken - det samme gjorde en fantastisk oppsetning av "The Sound of Music" i konsert,- og operahuset Artscape i Cape Town.

Santana konserten skulle være på et stort casino utenfor Cape Town. så vi entret Grand West Casino like før klokken 8 på kvelden og vi trengte ikke vente mer enn et stort kvarter før gitarhelten fra Uniten kjørte i gang et 2 timer langt Santana show i kjent stil. Jeg har ALDRI vært på en konsert hvor det har blitt spilt SÅ høyt før. Trodde det var noe med alderen og ørene, og at det var lenge siden jeg har vært på jobb med mye lyd og sånn, men når jeg kikket meg litt rundt, satt ungdommene med dopapir i ørene. Det var visst ikke bare jeg som synes det var vel mye lyd, så da konkluderes det med at det i alle fall ikke kan ha noe med alderen å gjøre;)

Sist søndag, dagen da familien Rollheim Larsen skulle dra hjem var det skikkelig grisevær her. Det var som om været ville fortelle dem at de ikke skulle være så alt for triste, siden de skulle forlate dette nydelige landet med det deilige været:) Dagen startet såpass bra at de fikk en tur på stranda og innom markedet for å kjøpe en fantastisk fisk som heter yellowtail som vi hadde som avskjedsmiddag før vi måtte kjøre til flyplassen med folk og kofferter.

Vi har begynt å tenke på hjemreisen (allerede), så vi fikk sende med Rollheim Larsen to stappfulle kofferter med ting vi har samlet her. Vi har tidligere også sendt saker og ting hjem med både Marianne, Ole Martin og Inger, samt med Brynhild og Tormod. Det er utrolig hvor mange greier vi plutselig sitter med uten å ha gjort noe for det - hvis du skjønner hva jeg mener. Vi har kjøpt (og kjøper fortsatt) cd'er, bøker, magasiner, klær og kanskje ikke minst... sko, som vi ikke har anledning til å ta med oss på rundreisen i Kgalagadi og Namibia som starter i begynnelsen av mai. Noe klær og sko skal vi selvfølgelig gi vekk når vi reiser herfra, men de nye tingene har vi lyst til å ta med hjem, både som et minne herfra og fordi det er klær og sko og ting vi trenger. Vi gleder oss allerede til neste jul, når vi skal henge opp det aller mest harry, glitrende, flyssete, gull og rød fargede banneret med teksten; MERRY CHRISTMAS!

Vi har fått store mengder pent brukte klær og sko, både til voksne og barn fra de som har vært på besøk hos oss. Tusen tusen takk til alle dere som har bidratt!!! Vi gir det videre til folk som trenger det. Noen klær (ungdomsklær og barneklær) har vi gitt til skolen for blinde i Cape Town. Babytøy og dametøy er gitt til et hjem for misbrukte og hjemløse, gravide jenter/damer. Ca 20 kilo dame og herreklær ble tatt med til en township utenfor Kokstad i Eastern Cape hvor vaskehjelpen vår Zethu kommer fra og ble fordelt til familie og naboer der. Ellers "sparer" vi på noe klær som skal deles ut i gaten vår like før vi reiser. Grunnen til at vi ikke gjør det nå med en gang, er at vi vil unngå å komme opp i ubehagelige situasjoner når vi går tur langs stranden og på fortauene her i nærområdet. Noen av folkene som vi møter her i Beach Road har et skikkelig råttent liv; noen ruser seg mens andre kan være mentalt ustabile, og atter andre er bare fattige og leter etter mat og et greit sted å sove for natta. Noen ganger tar vi med middagsrester som vi har pakket i engangsbokser og med en gaffel til og gir til de som ser ut som de trenger det mest. Det er sterke skjebner man møter på, midt på dagen i en forholdsvis rolig småby i Sør-Afrika.

Men hvor ble det av det med strømkrisa, spør du kanskje nå? Jo, det skal jeg fortelle deg: Eskom, som er den nasjonale strømleverandøren i Sør-Afrika har gått på en smell. På sin hjemmeside forteller de følgende: På grunn av store nedbørsmengder ved gruvene nær Johannesburg er mye av kullet som brukes til å produsere strøm med, blitt vått og brenner derfor mindre og saktere. Ergo - mindre strøm til folket. Derfor må Eskom stenge ned strømmen over hele landet i kortere perioder nå og (foreløpig) fram til 4 april. Vi går inn på hjemmesiden og finner ut at Strand vil bli strømløst mellom 12 og 14.30 hver dag framover. Men så blir ikke strømmen borte mellom 12 og 14.30, og vi går inn på hjemmesiden igjen, og leser at det var nok ikke grunn til å stenge strømmen i Strand akkurat i dag fordi folk hadde vært flinke til å spare på strømmen. Hver dag kommer det strømnyheter på kveldsnyhetene på tv og på radiosendingen om morgenen, de forteller oss hvordan vi best kan hjelpe hverandre med å spare strøm. Together we can do it, er slagordet

Ellers merker vi at sola har snudd og det går mot høst - for det første ved å lese norske poster på facebook og norske nettaviser: Hurra - nå er solen her! Eller; i dag var vi ute - 10 grader og nesten ikke vind! Snøen smelter, det er vår!
Her skjer følgende; dagene blir kortere, solen står ikke opp før litt over halv syv om morgenen, det er merkbart kjøligere om nettene og været er litt mer ustabilt. Vi er nede i noen og tjue varmegrader av og til, og det føles bitkaldt det lover jeg deg! Men så klinker det til med 30+ noen dager senere:) En annen ting, som kanskje ligner litt på Norge, er når uværet slår til og brøytefolkene må ut for å rydde. Forskjellen er vel bare at her er det sand de må rydde fra gatene i stedet for snø:)

Det er en liten ting jeg vil spørre dere om mens jeg har dere her; har noen av dere mulighet til å donere noen kroner, slik at jeg kan få satt på nye skinn og kjøpt skruer og slikt som trengs til trommene i Field Bandene her i regionen? Hvis dere tar en titt på disse bildene kan det virke sjarmerende når de pakker bilen med instrumenter som deles av tre band. Men ta en grundigere titt - her holder det meste på å ramle fra hverandre. Det ser ut til at det er viktigere å ekspandere og bli mange band enn å ta vare på og vedlikeholde det som allerede finnes. Synd, men sant. Det er en ganske velkutstyrt slagverkbutikk i Cape Town som heter BK Percussion, så tilgangen skal det ikke være noe i veien med:)
Send meg en mail på ingeborgloseth@gmail.com hvis du kan bidra på den ene eller andre måten.

Geir Olaf har lagt ut nye bilder på hjemmesiden sin, og ønsker dere velkommen innom:) De nye bildene ligger under fanen South Africa 2013-2014, og fotografen ber meg fortelle forskjellen på Big5 og Super7. Super7 er Big5 (løve, neshorn, bøffel, leopard, elefant) PLUSS vildhund og cheetah (gepard).

Med ønske om en aldeles deilig våruke til dere alle!