Intelligente vaskemaskiner, dynekjøring og løver i veien

Vi har nå entret Namibia og 14 forunderlige og fantastiske dager i Kalahari er over. Vi har møtt mange flotte mennesker, sett masse fine dyr og kjørt "dyner" for første gang i våre liv!

Men det er kanskje best vi begynner med begynnelsen:

1. mai var alt pakket og vasket i 202 Beach Road på Strand, og en periode på 6 måneder med masse kjekt var faktisk over. Vi pakket bilen og satte kursen nordover mot Kgalagadi Transfrontier Park helt nordvest i landet. Vi hadde to overnattinger på veien og brukte siste dagen i Upington til å handle mat og det som trengtes for 14 dager i ødemarken. Vi skulle bo på de tre hovedcampene i parken, men visste av erfaring at butikkene hadde begrenset utvalg av både kjøtt, frukt og grønt, så vi tok med masse godt kjøtt som kunne grilles hver eneste kveld. Vi kjøpte også spade, kompressor, slepetau og "nytt dekk på boks" bare sånn i tilfelle… 

I tillegg til de "store" campene (de har mellom 10 og 20 hytter + en campingplass) skulle vi denne gangen også bo på en liten camp som heter Bitterpan som har 4 "hyttetelt" tett i tett.

Hytteteltet vårt på Bitterpan

Denne campen er en såkalt "wilderness camp" - det betyr at vi bor i velutstyrte hyttetelt på påler med flushedo, varmt vann, solcellestrøm til lampene og kjøleskap og fryser som går på gass. Det eneste som er annerledes i en wilderness camp er at det er absolutt ingen gjerder rundt campen. Løver og hyener kan spasere rett gjennom campen hvis de vil - noe de heldigvis ikke ville mens vi var der. Det kom to løver til vannhullet rett nedenfor teltene for å drikke, men de spaserte rolig videre i en annen retning. Ganske stilig å stå på terrassen til teltet og se på det hele, og det uten å være redd. 

Kan du se dem? De kommer der i regnet, samtidig som solen skinner. Klikker du på blidet, er det lettere å se løvene.

Et godt råd for å unngå at løvene gnafser på dekkene eller plasten på bilen din og teltet ditt, er visstnok å strø klor rundt bil og telt (sånt får du kjøpt til svømmebassenget ditt i store bøtter i butikkene her). 

For å komme til denne campen måtte vi kjøre gjennom et sanddynelandskap med ganske høye sanddyner. Vi senket lufttrykket i dekkene til 1,2, koblet inn 4 hjulstrekken, krysset fingrene og kjørte avgårde. Disse dynene har litt vegetasjon, men det er definitivt løs sand og opp og nedoverbakker som kan ta pusten fra en førstegangskjører. Det er slik at når du har nådd toppen på en dyne, må du stoppe litt fordi det er helt umulig å se hvor veien går utfor på den andre siden. Vår trofaste venn X-Trail klarte brasene og vi kom oss over alle dynene i god behold. 

På Bitterpan traff vi tre kjekke par og siden det er felles kjøkken, ble vi enige om å braaie (grille) og spise sammen på kvelden. Dagen etter skulle de tre parene reise videre, mens vi skulle være enda en natt i denne fascinerende campen. De hadde sånne skikkelig fancy og spesialbygde 4x4 biler med uttrekkbare skuffer og skap, bokser og kasser til alt og ingenting, store kanner med vann og ekstra diesel, doble frysere, minst to reservehjul og egne kompressorer og batteriladere. Det er ikke den ting de IKKE har. 

Alt er pakket og klart hos proffene.

Den ene av disse 4x4 kongene kom ut om morgenen med en ganske stor bøtte som så litt tung ut, og jeg spurte om det var klor i bøtta siden vi ikke hadde hatt løver innom på natten. Nei da, svarte han - dette er vår vaskemaskin. Tuller du, sa jeg. Nei - sa han og åpnet lokket. Der fikk jeg se hva det handlet om; skittentøyet lå i vann og vaskepulver i denne bøtta. En pakning i lokket på bøtta gjorde at den var helt tett, og dermed kunne den settes inn i bilen og den humpete veien ville gjøre vaskejobben i de tre timene turen varte. Og så var det bare å skylle tøyet og henge det opp når de var framme ved neste camp. Genialt, eller? 

En dag mens vi var på Nossob camp kjørte vi nordover for å se etter noen dyr å ta bilder av. Vi er mest opptett av å finne dyr som ikke er for langt unna veien, og denne dagen skulle det virkelig lykkes. Etter ca 50 km så vi en kladeis som lå midt i veien - det viste seg å være en stor hannløve! Og ikke nok med det; en annen hannløve og to hunnløver lå også henslengt like ved en halvspist Gemsbok (gemsbok er en antilope på størrelse med en stor hjort) og de var tydelig både mette og trøtte. Her ble det en del blikskudd skal jeg love dere:)

Måtte bare hvile litt...

I dag, på selvelse 17. mai har vi kjørt gjennom øde landskap og kommet til noe som må være et av verdens minste steder; Stampriet. Her kjører folk med hest og kjerre og naboen har ei blind ku. Vi er innlosjert på Indigo self catering og skal ut og spise på Stampriets eneste spsiested i kveld. Det blir spennende å se om innehaverens lovnad om at vi skal få den beste maten i Namibia slår til. Gratulerer med dagen!

Det gjenstår å fortelle om fartskontrollen i Kalahari (ingen bot), shoppingsenteret i Windhoek, appelsinene og grapefruktene vi plukket og spiste, og alt det andre vi har opplevd... Dere hører mer fra oss om en stund - nå skal vi inn i Etosha nasjonal park, så det kan gå ca tre uker før det kommer ny blogg. Lev vel!