Dødsgodt, dødsherlig og rett og slett dødsrått!

Dødsbra, dødskult, dødskaldt, dødsfarlig, dødstidlig, dødsvondt, dødsekkelt, døds…. og sist men ikke minst – død og pine.

Noen måneder i Kruger og Kalahari, samt noen møter med hvithai har fått meg til å tenke litt over denne ordbruken der ordet død inngår som en del av det hele.

Vi hadde det til dels veldig varmt i Kruger og Kalahari og det hele toppet seg med en dag der gradestokken krøp opp i hele 55 varmegrader. Som en digresjon kan jeg nevne at jeg hjemme i Norge har vært ute i hele – 45 grader, det vil si en forskjell på hele 100 grader celsius. Den menneskelige organisme er rett og slett helt fantastisk som kan klare slike store temperaturforskjeller. 

For øvrig har det blitt forsket på hva som er den optimale temperaturen for den menneskelige organisme, og man har da kommet fram til at en gjennomsnittstemperatur på 22 grader celsius er den temperaturen som passer mennesket best.

Ja, jeg vet at jeg har rotet meg vekk fra temaet jeg skulle skrive om, men nå er jeg tilbake på sporet igjen. 

Ute i naturen her i Sør-Afrika har vi virkelig fått oppleve at det dreier seg om å spise og bli spist, eller bare drept fordi man konkurrerer om det samme matfatet. Løvene for eksempel vil drepe både hyener, leoparder og geparder dersom de får anledning til det. Men det er bare unntaksvis at de vil finne på å spise noen av disse konkurentene. 

Ved Sabie elven kom vi over en flodhest som antageligvis hadde lidd en naturlig død. Dette hadde skjedd de dagene da temperaturen var oppe i hele 55 grader, og den lå på en liten grunne ute i elven. De to første dagene den lå der var det ingen som brydde seg, men så ble krokodillene tiltrukket av lukten som spredde seg. 

De forsynte seg grådig av den 2 tonns tunge flodhesten og bare en sjelden gang fikk en gribb eller skilpadde tak i en liten flik av flodhesten. For oss mennesker var lukten alt annet enn appetittvekkende, og folkene i safaribilen bak oss måtte kjøre vekk fordi flere av folkene begynte å brekke seg av lukten. 

Jeg fikk tatt mine bilder, men kjenner den dag i dag at brekningsfornemmelsene kommer dersom jeg lar tankene dvele for lenge ved det som skjedde. Det er akkurat som om den spesielle lukten dukker opp igjen.

Vi holdt øye med en leopard oppe i et tre. Plutselig smøyg den seg ned fra treet, ble borte i gresset, fem sekunder senere hørtes et dødsskrik og noen sekunder senere kom den dragenes opp i treet med en død impala. Det var et ferskt «kill» da, men morgenen etterpå da dette bildet ble tatt var det ikke fullt så ferskt.

Løveflokken hadde forsynt seg med bøffelen de to siste dagene, men da vi ankom stedet den tredje morgenen hadde de dratt videre og overlatt restene til gribbene. Den lave morgensolen fikk rødfargen på ribbeina til bøffelen til å lyse mot oss, og det eneste som avbrøt stillheten var en monoton hakkende lyd fra gribbene som fjernet de siste kjøttrester fra ribbein og kranie.

Av en eller annen grunn hadde leoparden stukket av fra impalaen før han hadde fått den i sikkerhet oppe i treet. Det gikk ikke lang tid før gribbene hadde fått øye på dyret og funnet ut at her var det ikke bare snakk om restefest, men faktisk en skikkelig ferskvarefest. I løpet av 90 minutter var det bare skjelettet igjen av den 45 kilo tunge bukken, og i løpet av neste natt hadde hyenene fjernet alle spor etter impalaen. For øvrig er det bare gribben med rødt hode (lappet faced vulture) som er i stand til å få hull på skinnet til impalaen. Disse gribbene kan ha et vingespenn på inntil 3 meter og lever i monogame forhold hele livet.

De fleste raptorene (rovfuglene) foretrekker likevel fersk mat og fanger maten sin selv. Men uten en god kjøttøks og hender til å ribbe fuglen med er det et nitidig arbeid med nebb og klør som redskap å flå skinnet av dyret eller ribbe fuglen for fjør slik at de kan stilne sulten. 

Spesielt praktisk og estetisk vakkert er det ikke, men det gikk sikkert ikke mye bedre for seg da våre forfedre i steinalderen skulle fortære det de hadde fanget av fisk og dyr.

For de av dere som måtte mene at noen av dagens bilder er litt rå, så er Ingeborg helt enig med dere i det. 

For min del dreier det seg om å fange øyeblikkene enten det er goliat-hegren som har spiddet en fisk og drar den opp av vannet eller noen krokodiller som river og sliter kjøttet løs fra en forhenværende flodhest. 

I Kruger og Kalahari er det daglige drama som viser hvor skjør grensen mellom liv og død er.

Vi ønsker dere alle en riktig god uke - og nå drar vi på sommerferie til Kenya, så det blir sannsynligvis 2 uker til neste blogg.

Øynene sies å være sjelens speil

Hei venner - her nyter vi sommervarmen fremdeles!
Vi begynner så smått å forberede oss til vi skal på sommerferie til Kenya i februar, noe vi gleder oss veldig til. Vi skal på en organisert fotosafari til Masai Mara og Amboseli nasjonalparker sammen med 6 andre i tillegg til to guider. Tittelen på turen er "Big Cats & Tuskers" - noe som da betyr at hovedmålet er å finne og fotografere store kattedyr som løver, leoparder og geparder PLUSS store elefanter med lange støttenner. Det siste blir nok en utfordring for pingleIngeborg, men med flinke folk både som sjåfører og guider, må all redsel bare hives overbord. Dette er de profesjonelle på, og de leser både dyrene og landskapet rundt og manøvrerer etter det de ser.

Det sies at hvis man har sett en løve inn i øynene, har man tapt sin sjel til Afrika. Vi har tidligere sett både løver og leoparder inn i øynene og har vel tapt både kropp og sjel til dette kontinentet - og det skjedde kanskje allerede før vi så disse kattedyrene inn i øynene:)

Her har dere i alle fall noen fine øyne å se inn i mens vi går på konsert med Jimmy Dludlu:) Vi ønsker dere alle en riktig fin uke, og husk at bildene blir større hvis du klikker på ett!

Scops Owl

Wild Dog

Hyene

Neshorn

Bøffel

Warthog - eller Pumba om du vil:)

Blue Vervet Monkey

Giant Kingfisher - med glimt av bilen vår i øyet

Black Bellied Bustard

Løve

Leopard

Cheetah - Gepard

Blaukop

Tawny Eagle

Vi opplever stadig kjekke ting:)

Denne uken har vi hatt hyggelig besøk av Brynhild og Tormod, og vi har fartet rundt og opplevd masse! I går tok vi turen til bydelen Bo Kaap hvor de fleste av husene er malt i utrolig friske farger - man blir rett og slett glad av å gå gjennom slike områder. Det er et velholdt og koselig nabolag, som ligger "vegg i vegg" med Table Mountain. Her er en liten smakebit:

Dette står i sterk kontrast til andre boligområder vi kjører gjennom til vanlig - her en liten smakebit på hvordan de bor i Kayelitsha, en township like ved flyplassen i Cape Town.

På handlesenteret Waterfront fant Tormod en original township gitar som han fant stor glede i å spille på - men som han sa; det hadde vært bedre hvis den hadde vært laget av en 2 liters oljekanne i stedet for en 4 liters.

Innimellom slagene på safari både med elefanter og hai, tar vi oss tid til å kose oss på terrassen med noe godt i glasset.

Vi ønsker dere alle en god uke og regner med at dere vet at vi har det veldig bra:)

Her er det fortsatt flotte solnedganger!

Vi traff Snipp og Snapp helt nord i Kalahari

Hei venner - vi er her enda, og vet du hva? 

Geir Olaf har forsatt bilder fra Kalahari som vi ikke har vist dere:)

Her kommer noen fotos av Snipp og Snapp og tanten deres mens de koser seg utenfor hjemmet sitt. Og ja - de bruker halen til solskjerming når det trengs. 

Med ønske om en finfin uke til hver og en av dere fra oss!

Happy New Year

Hei og godt nytt år alle sammen!

Det er rart med det, men når du har kommet over halvveis i et prosjekt så kommer det an på hvilket forhold du har til dette prosjektet. Hvis det er noe skikkelig kjedelig, så gleder du deg kanskje over at du har tippet halvveis og at du egentlig ikke har så mye igjen. Mens hvis det er et riktig hyggelig prosjekt som er kommet litt over halvveis, så er det litt leit å tenke på at det er mindre igjen enn det du allerede har vært gjennom.

Vi er på den siste nå - vi har vært hjemmefra i snart 6 måneder, og vi har 5 1/2 måned igjen til vi vender nesen nordover. Vi sier absolutt ikke at vi gruer oss for å reise hjem igjen, men vi har det veldig veldig bra litt sånn rundt halvveis i dette "ta-ett-år-fri-prosjektet" vårt. Dagene går umerkelig forbi med sol og late dager, litt trening, litt sunn mat og bittelitt mindre sunn mat, litt spilling og litt (eller kanskje ganske mye) sortering av bilder;)

Nå vil vi ta dere med på en liten mimretur gjennom de første seks månedene her i Sør-Afrika:

Vi landet på O.R.Tambo internasjonale flyplass sent på kvelden den 17. juli, og vi sto og hutret og frøs mens vi ventet på at shuttlebussen skulle komme for å kjøre oss til hotellet. Etter en lang flytur er det alltid deilig med en myk og god seng, og det var det heldigvis på vårt hotell. Vi våknet neste morgen til sol og strålende vær, en koselig beskjed om at lille Mia var født og dette sitatet på veggen i gangen - starten på turen kunne ikke blitt bedre:)

Da var liksom eventyret i gang, og vi dro for å hente bilen vår. 

I løpet av en måned klarte vi å besøke alle 9 provinsene i landet. X-Trail kjørte ca 10.000 km de første 30 dagene - det står det vel litt respekt av? Og det beste av alt er at det var 10.000 kilometer uten en eneste skramme eller skade av noe annet slag. Vi kjørte gjennom alt fra kjempestore store byer som Johannesburg og Pretoria, til bittesmå tettsteder, noen av dem så små at GPS'en ikke visste hvor vi var en gang. Men Liv, som vår GPS heter, klarte brasene og tok oss alltid trygt til neste sted. Vi koste oss, men har konkludert med at hvis vi skal kjøre Sør-Afrika rundt en gang til, så skal vi bruke litt mer tid.

Etter alle disse kilometrene skulle vi tilbringe 2 måneder i Kruger National Park - nasjonalparken er på 20.000 km2, så her var det fritt fram å utforske terrenget så lenge man ville. Vi bodde på forskjellige camper, som oftest i en hytte med to gode senger, bad med kaldt og varmt vann i dusjen, vannklosett og kjøkkenet var montert på terrassen. Det var laget et eget bur til kjøleskapet, slik at ikke apekattene skulle åpne det og rane oss for alle godsakene. Og i noen camper måtte matlagingen planlegges utrolig nøye, for hvis man snudde blikket vekk i 2 minutter hadde apekattene allerede stjelt maten som lå klar på benken. Latterlig irriterende, men man lærer i alle fall å bli fokusert og effektiv på kjøkkenet. Og hvis dere lover å ikke si det til noen, så bodde vi også i safaritelt noen netter... (men det var innenfor gjerdene i campen altså)

Bilen fikk et bittelite sammenbrudd den siste dagen i Kruger, så flaks var det at vi hadde bestilt stor service avreisedagen på et fantastisk stort og flott Nissan verksted i Nelspruit, som ligger ca 1 times kjøring fra der vi kjørte ut av parken. Vi skrapte oss avgårde tidlig om morgenen og klarte å komme fram til verkstedet uten problemer. Men de sa at det var fint at vi kom nå, for hvis ikke kunne hjulene ha blitt blokkert - det var visst noen doble fustasjeopphengsforkoblinger det var noe galt med, eller noe i den duren:)

Fra 15. oktober hadde vi booket hytter og opphold i Kgalagadi National Park for å oppleve noe helt annerledes - alle vi snakket med fikk stjerner i øynene og sa; det er vanskelig å beskrive, det er bare helt annerledes. Og det hadde de helt rett i! Det er vanskelig å beskrive Kalahari (som vi kaller parken) - det er tørt, det mye sand, det nesten ørken, men så er det ikke det likevel... Samtidig er det trær, det er blomster, det er grønne, uttørkede elveleier og det er masse kattedyr. Vi møtte cheeta (gepard) hver eneste dag, og det var også en del leoparder og løver å se. 

Det beste med Kalahari er at det er ingen elefanter, ingen neshorn, ingen flodhester eller andre store og farlige dyr (det var hilsen Ingeborg). 

Det beste med Kalahari er at man kan se flere slanger og andre fascinerende krypdyr i tillegg til alle de flotte kattedyrene (det var hilsen Geir Olaf)

Da oktober var ferdig var det på tide å pakke kofferten og sette kursen sørover til Cape Town området og vår leilighet på Strand. Strand er en liten koselig by som ligger ca 40 min utenfor Cape Town og 20 min fra flyplassen. Perfekt plassering for oss med andre ord. Vi får besøk av Brynhild og Tormod neste lørdag, og det gleder vi oss veldig til! Sengene er ferdig oppredde og vi håper at Zethu som hjelper oss med husvasken er tilbake fra juleferien sin i morgen:)

Varme klemmer fra oss her på terrassen i solnedgangen:)