God påske!

Det sies at hvis man utfordrer seg selv, utvikler man også nye deler av hjernen. I løpet av dette året har vi utfordret både mangt og meget, men denne langfredagen i påsken 2014 tok vel kaka...

Old Mutual Two Oceans Marathon blir arrangert denne helgen med masse forskjellige løp. Alt fra 56 meters løp for 2-3 åringer og opp til ultra maraton på 56 km.
Vi hadde på forhånd satt oss et mål om å være i bedre fysisk form når vi drar hjem fra Sør-Afrika enn når vi kom. Og det har vi har klart! Her er vi klare som bare det før løpet med vakre Table Mountain i bakgrunnen.

Med spreke Anna på besøk var det ikke vanskelig å melde seg på et løp sånn midt i denne kategorien som blir kalt "International Friendship Run". 84 forskjellige nasjonaliteter var representert på startstreken, og det var ganske sikkert like mange som kom i mål. Alle nasjonaliteter ble også oppfordret til å løpe med sitt eget flagg, men når vi kjente på hvor tungt det norske flagget var måtte vi bare la det stå igjen. Vi hadde mer enn nok med å ta med kroppen gjennom løypa.

Ganske snål følelse når det står både politi og vakter fra Two Oceans Marathon og stopper trafikken for at vi skal kunne løpe over veien. Det har jeg aldri opplevd før. Det var deilig vær i Cape Town denne langfredags morgenen - passe varmt, sol fra knallblå himmel og ikke et vindpust. Det var rett og slett ganske ålreit:)

Etter å ha kommet velberget i mål med svette røde t-skjorter, fikk vi en pose med "løpefrokost" - altså en banan, et eple, nøtter, en cookie og vann. Og slik som dette ser man ut etter sitt livs aller første løp.

Påskeaftens morgen ble brukt til sprudlevinsmaking på vingården J. C. Le Roux i Stellenbosch. Det var en utrolig vakker gård med store vinmarker og vakre bygninger. Sjåføren finn to glass fulle med kjipesjampis, mens passasjerene fikk smake på 5 forskjellige ordentlige sprudleviner. Det er noe som virkelig anbefales! Og prisen pr person? Ca halvparten av å løpe International Friendship Run (og det kostet 80 Rand - altså 45 norske kroner...)

Etter en kjapp matvarehandel, dro vi hjem for å tilberede påskelammet på braaien (grillen) ved bassenget. Alt i alt en annerledes og deilig påskeaften. Det eneste vi gikk glipp av, var Påskelabyrintens finale på nettradio...:)

I dag har vi vært i Monkey Town og besøkt alle apekattene, fuglene og de andre dyrene i Afrika.

Vi har også besøk av Charmaine og Chanique i dag som hjelper til å forberede middag til en del av våre venner i morgen. Anna og Chanique har ansvar for Tzatziki og Pavlova:)

Vi ønsker dere alle en deilig, ny uke og melder om at nå kommer det bare EN blogg til fra oss på Strand. 1. mai forlater vi vakre Western Cape og setter nesen nordover mot Kalahari ørkenen og Namibia.

World of Birds – wildlife sanctuary and monkey park

Historikk:

Sist uke brukte vi noen timer i World of birds som er den største fugleparken i hele Afrika. Parken har eksistert helt siden 1973 da grunnleggeren Walter Mangold gikk konkurs og mistet det meste av det han eide, bortsett fra en del eksotiske fugler som han hadde med tanke på salg av fugleunger som ble klekket ut. Både bilen og området han hadde hatt fuglene på gikk med i konkursen, så han måtte frakte alle fuglene med trillebår til et nytt område han fikk leie. Etter eget sigende tok det ham et helt år å frakte fuglene fra det ene til det andre området.

Etter at hele flytteprosessen var unnagjort møtte han nye problemer blant annet brøt en gjeng med villhunder seg inn i innhengningene og drepte 75% av alle fuglene. Da han åpnet området opp for publikum så krevde myndighetene at han måtte bygge separate bygninger med toaletter for de ulike rasene (apartheid), og da han begynte å ta 75 cent (45 øre) i inngangspenger i 1979 snudde mange i porten og kjørte videre.

Samtidig ble det flere og flere fugler i parken, ikke minst fordi folk begynte å komme med skadde fugler og dyr til World of Birds. Utfordringene har stått i kø, men like fullt så finnes det nå mer enn 3000 fugler og dyr i området, og det er mer enn 400 ulike arter. Det er og 45 ansatte som holder det hele i gang, og i motsetning til diverse dyreparker i Norden har de her en «no-kill policy»

En rundtur i World of Birds:

En billet for voksen koster i dag ca 50 kr. Pingviner, pelikaner og rovfugler fores på faste tidspunkt hver dag og da er det som regel en del action blant fuglene. Spesielt pelikanene er glupske og tar ingen hensyn til de andre når det gjelder det å få i seg mest mulig. De fleste fuglene er Sør-Afrikanske, men en finner og eksotiske fugler som kongegribben som bare finnes i Sør-Amerika og diverse papegøyer som kommer fra samme kontinent. Fuglene holder til i ulike innhegninger slik at en sørger for rovfuglene ikke kan forsyne seg som de måtte ønske. Noen fugler er omgitt av netting på alle kanter, men i noen av avdelingene kan en vandre fritt blant fuglene. 

Det er en litt spesiell opplevelse å se en stor ugle inn i øynene på et par meters hold uten at det er noe fysisk hinder mellom ugle og betrakter. Noen ganger virker det som om sekretærfuglene hopper over det lave gjerdet og spankulerer på den siden som burde være forbeholdt oss mennesker nærmest for å vise at her er det de som bestemmer. 

Ved siden av alle fuglene har de og en avdeling med diverse apekatter. I et eget område finner man etterkommerne etter mister Nelson. De er både tillitsfulle og tyvaktige, så man risikerer både niste og mobil dersom dette ikke er forsvarlig pakket bort. Over alt i parken finnes det halvtamme ekorn som beveger seg fritt. Det finnes og mindre antiloper og andre dyr. Gangstiene er omkranset av palmer og varmekjære vekster og stadig vekk hører man eksotiske fuglelyder mens en vandrer omkring.

Noen tanker om fotografering av dyr og fugler i innhegninger:

For det første synes jeg det er viktig å være ærlig mot andre om at bildene er tatt av dyr og fugler som er på avgrensede områder. Det er to vidt forskjellige ting å ta bilde av en honeybadger i vill natur enn i World of Birds. Med rundt 150 dager på safari har jeg så langt bare sett en honeybadger tre ganger og bare to av gangene var det verd å ta bilder av den.

Selv om dyrene er inngjerdet så er det greit å jobbe litt med bildene slik at inngjerdingen ikke blir så lett synlig. Et speilreflekskamera og telelinse som går opp til 300mm har sine fordeler når en zoomer helt inn. Selv om det er ganske finmasket netting mellom deg og dyret så kan du ved å sette linsen helt inn til nettingen og bruke største blenderåpning (som regel 5,6 på de fleste linsene), så vil ikke nettingen vise igjen på bildet i det hele tatt.  Jo større blenderåpningen er, dess mindre vil dybdeskarpheten bli (det vil si hvor mye av bildet som vil bli gjengitt skarpt). Hvis fuglen du fotograferer har en netting rett bak seg, så vil det være lett å gjenkjenne nettingen selv om den ikke er skarp, men dersom fuglen har nettingen 3-4 meter bak seg og en bruker en stor blenderåpning så vil dypdeskarpheten bli så liten at nettingen blir helt ugjennkjennelig.

Noe av det fine med dagens digitale fotografering er at det er ingen kostnader med bomskuddene en tar. Det er bare til å slette de mindre vellykkede bildene fra minnekort eller haddisker og heller konstentrere seg om de bildene som ble bra. Sånn sett er en dyrepark eller et annet sanctuary en fin plass å lære sitt digitale kamera og sine lenser å kjenne.

Her følger noen bilder som er tatt i World of Birds.

Høsten er avlyst for denne gang

Hei igjen - sist uke ble det ved en feiltakelse meldt om at høsten var kommet til Strand. Det er avlyst! Denne helgen har vært rett og slett fantastisk - 30 grader, masse folk på stranda, sol fra knallblå himmel - alt er tilbake til det normale igjen. Glemt er regnet som falt tidligere i uken, vinden som blåste iskaldt gjennom marg og ben, og den tykke tåken som lå lavt.

Vi har hatt en deilig helg på hotell i Cape Town, vært på matfestival, slentret i gatene og rett og slett bare kost oss. Vi fant et lite, men aldeles fantastisk hotell som het "dysART" og der var det bare helt fantastisk trivelig. Gåavstand til det meste, men såpass tilbaketrukket at det ikke var støy hverken fra biler eller folk. Der traff vi også et par fra Tyskland som hadde gjort det samme som oss - de hadde tatt ett år fri fra jobb og reiste rundt, både i Afrika og på andre kontinent. Det var veldig trivelig og lærerikt å snakke med dem - de hadde nettopp vært i Namibia og hadde masse positive opplevelser de delte med oss. Det gjør at vi gleder oss enda mer til vi skal reise dit i mai.

Men det vi gleder oss mest til her og nå, er at Anna skal komme til oss neste lørdag. Anna har vært på reisefot i Afrika i flere måneder (Kenya, Tanzania, Zambia, Zanzibar og sikkert andre steder også) og har jobbet som frivillig på barnehjem i Kenya.

Her kommer noen bilder fra Cape Town;

Bassenget på dysART hotell

Lurer på hvor man får kjøpt slike biler - med en ordentlig minibank inni:)

En oase i Cape Town dysART hotell

Vi koser oss i Cape Town

I morgen - den beste tiden å gjøre alt det du hadde planlagt å gjøre i dag

"Taste of Cape Town" - en real matfestival

"Strong medicine" og kynisk grådighet

For et par år siden var vi på et hotell med en fantastisk beliggenhet i Kina som heter The Hidden Dragon. Hun som drev hotellet hadde tatt universitetsutdannelse i engelsk og var en blid og oppvakt kvinne. På vår ferd i området ble vi klar over at det nok var en del slanger rundt omkring og vi brakte dette på bane for vår hotelldirektør. Joda, hun sa at dette medførte riktighet, men samtidig var slanger «strong medicine» og hun drakk selv slangeblod når hun fikk tilgang til dette. For vår egen del hadde vi året før fått tilbud om å drikke slangebrennevin, men lukten fra flasken med en død slange oppi framkalte brekningsfornemmelser allerede før den var innenfor en armlengdes avstand. 

Nå er vel ikke bevaring av giftige og potensielt dødelige slanger noe som opptar de fleste av oss, og jeg kan godt leve med at de dreper en og annen slange fordi det er "strong medicine" og godt for det meste.

Men her i Sør-Afrika har vi og et par levende skapninger som mange i den asiatiske verden opplever som ekstremt god medisin og da rykker problemet oss nærmere inn på livet. En ting er haiene vi har uti havet her, og da spesielt hvithaien som skal være av det ekstremt gode slaget til å kurere allverdens med plager vi mennesker kan pådra oss. Når det gjelder haiene er det for øvrig bare finnen på ryggen som er medisin, så resten av den 1-2 tonns tunge hvithaien har ingen betydning og blir gjerne kastet til havs igjen når ryggfinnen er skåret av. Dette skjer blant annet både fordi verdien av haien ligger i ryggfinnen og fordi det mange steder er forbudt å fange hai. Det er tross alt lettere å gjemme vekk en ryggfinne på 5-6 kilo enn en 6 meters hai på 2 tonn. For øvrig er mange av dem som driver med denne fangsten fattige fiskere som ser at de får godt betalt for haifinnen og ikke tenker over begrep som biologisk mangfold og miljø. Problemet med ulovlig fangst av hai er nok og mer utbredt i Asia og videre oppover på østkysten av Afrika enn lengst her nede i Sør.

Hvithai på jakt etter mat

Det finnes to typer neshorn i Sør-Afrika, svart neshorn - slik som dette

...og hvitt neshorn. Forskjellen ser du på munnpartiet - det hvite har en bredere og flatere munn

1004, det er tallet jeg vil snakke litt om i dagens blogg. 1004 neshorn måtte bøte med livet her i Sør-Afrika i 2013 fordi en del asiatiske menn ser på hornet til neshornet som ekstremt "strong medicine". Et kilo horn er visstnok mer verd enn et kilo gull eller heroin. Og det er kun de to hornene på neshornet som har verdi, resten av dyret blir liggende igjen til gribbene. Antall drepte neshorn har bare økt de siste årene ( i 2010 ble 333 neshorn drept og i 2012 668) til tross for at myndighetene setter inn hardere tiltak. Maksimum fengselstraff for krypskyting er økt til 30 år i noen av provinsene i landet. 

Friske neshorn ser ut slik som dette

Og dette er Higgins - det første neshornet som har overlevd en "poaching" altså et angrep hvor de bedøvde ham og  fjernet hornene. Han virker som et dystert og deprimert dyr. Han bor nå i en privat game park like nord for Cape Town.

Sørafrikanske elitesoldater er på lur rundt i Kruger nationalpark og de har tatt i bruk dronefly og spesialtrente hunder i krigen mot krypskyttere. I enkelte private game-reserve har man bedøvd neshorn og skåret av dem hornet for å beskytte dem mot krypskyting. Dette har ikke fungert for det viser seg at kanskje så mye som 50% av hornets vekt befinner seg dypere nede enn der det er naturlig å sage av hvis en ønsker å la dyret leve videre. Det er jo og et spørsmål om hvordan det påvirker et stolt neshorn å ikke lenger ha hornene sine i behold, og hvor stilig det er for oss å se neshorn som går rundt uten horn.

Samtidig har de som står bak krypskytingen blitt mer og mer profesjonelle og oppfinnsomme. I noen tilfeller tar de helikopter i bruk, skyter dyrene fra luften, lander ved siden av dyret og bruker motorsagen for å kutte av hornene og i løpet av fem minutter er de i luften igjen. I noen tilfeller har hornene blitt fjernet fra utstoppede dyr på museum i Europa, men først og fremt overlates mesteparten av risikoarbeidet til fattige folk som bor i nærheten av Kruger og det ser ut til at flesteparten av krypskytterne tar seg inn fra Mozambique. Det foregår en regelrett krig i Kruger mellom de som er der for å beskytte neshornene og krypskytterne. Fra 1. til 22. januar i år ble 11 krypskyttere drept av elitesoldater og park-rangere. Etter å ha lest meg gjennom en avisartikkel om dette begynte jeg å bla meg nedover i kommentarfeltet under. Jeg har vel ofte syntes at privatpersoners kommentarer i aviser hjemme i Norge er noe drøye, men det er ingenting i forhold til hva jeg fant her. Her er noen helt tilfeldige kommentarer jeg sakset fra avisen:

• Great news these bastards after being shot should be served to the lions.
• Only 11 HUMANS dead ...  Surely the SADF can't be that bad ...
• Only 11 IN-HUMANS dead

Dette er absolutt ikke de verste kommentarene, det gjenspeiler bare at folk flest her nede er glad i neshornene og synes de er et flott skue ute i det fri. For øvrig er det nå snakk om å gjenreise grensegjerdet mot Mozambique fordi det viser seg at mange av krypskytterne kommer inn i Kruger den veien.

Det kommer stadig nye forslag til hvordan man skal få en slutt på krypskytingen. Det er forslag om å opprette områder i Australia for en del neshorn, bedøve dyrene og sette inn små GPS sendere i hornene eller smøre hornene inn med dødelig gift. Det siste er  kanskje litt dramatisk fordi det er ikke sikkert at mannen i huset er klar over at hans fru har tilsatt litt "strong medicine" i maten han blir servert. På Java har de visstnok den lille neshornbestanden sin i godt bevoktede områder, der eventuelle mennesker som forviller seg inn der vil bli skutt først som sist.

Hvis vi bare kunne fått overbevist kineserne om at det som er virkelig "strong medicine" er norsk løvetann eller brunsneglene i hagen. Det ville vært et kinderegg. Vi ville fått bevart neshornene, blitt kvitt løvetann og snegler og tjent noen kroner på toppen av det hele.

Helt til slutt: It is said that testicles from rhino poachers can cure aids.

La oss gjøre vårt for å bevare neshornene gjennom å spre nyheten om løvetann, brunsnegler "and tell people that it is said that testicles from rhino poachers can cure aids" (det siste tør jeg for øvrig ikke skrive på norsk, da Ingeborg synes det er litt i drøyeste laget)

Vi ønsker dere alle en deilig uke!

Høst i det sørlige Afrika

Kjenner du følelsen? 

Det er kaldt å gå på flisene i gangen - det er deilig å dusje i varmt vann og ikke i kaldt - det er godt å sove med dynen oppå seg og ikke ved siden - det er best å ikke ha sandaler på ute - det er veldig kaldt å hente melk og yoghurt i kjøledisken i butikken... Sånn har vi det nå.
Høsten er definitivt kommet for å bli en stund. Vi skalker alle luker og det er like før vi må sette på varmen i gulvet. Ute er det 22 grader.....

Lurer på hvordan det blir å komme hjem?

Mens vi venter på svaret, planlegger vi de siste månedene av det deilige friåret vårt. Vi skal forlate Cape Town området 1. mai. Da setter vi kursen nordover (i visshet om varmere vær) til Kgalagadi og Namibia.

Og i mellomtiden kan dere ta en titt på noen av de mange bildene som Geir Olaf har tatt, som vi ikke har fått vist dere tidligere.

Dette er en samling av det som kalles "Super Seven" - altså en utvidelse av "Big 5". Super Seven er bøffel, løve, neshorn, leopard, elefant + villhund og cheetah (gepard). For dere som lurer, har geparden en svart linje fra øynene og nedover ansiktet, samt at leoparden har større "prikker".

Enjoy!

Bøffel 

Cheetah (Gepard)

Elefant

Leopard

Det er 2 leoparder på bildet - en i treet, og en ved foten av stammen:)

Løve

Neshorn

Villhund

Vi ønsker dere alle en deilig VÅRUKE! 

Husk å stille vekta 10 kg tilbake neste helg - det er overgang til sommervekt:)