Verden sett gjennom et digitalt speilreflekskamera

Til høsten blir det to hele måneder i Kruger National Park - på kartet nederst på siden, finner du Sør-Afrikas største nasjonalpark helt øverst til høyre, eller nordøst om du vil. 

Vi skal stå opp mens det enda er mørkt, en liten tur på badet og så pakke fotoutstyr, mat og drikke ut i bilen. Når alt er pakket og klart kjører vi gjennom leiren til porten som åpnes ut mot verden utenfor. Klokken er 8 minutter på 6 når vi når porten. Den er fortsatt stengt, fire biler står foran oss i køen, motorene er avskrudd, noen tusler hvileløst utenfor bilene sine, dempede stemmer, flere biler stiller seg i køen, klokken er 4 minutter på 6 – kan ikke bare portvakten komme ut av skuret sitt og åpne opp nå? Noen ganger åpner vakten porten et par minutter før tiden, viktig å ikke miste et eneste sekund.

I forbindelse med den forestående turen til Afrika får jeg en del spørsmål omkring fotoutstyret jeg bruker. Mine tanker på dette området må forstås ut fra det at jeg dette året kommer til å tilbringe flere måneder med foto fra morgen til kveld.

Jeg har til enhver tid fire kamerahus med ulike objektiver tilgjengelige. De viktigste grunnene til at jeg har med fire kamerahus er som følgende:

• Det er mye støv og skitt når en er på safari, og bildebrikken er spesielt utsatt for tilsmussing når en skifter objektiver. Med fire hus, både FX og DX format, kan jeg redusere skifte av objektiver til et minimum.
• Det skjer alltid noe spennende rundt neste sving og de fleste brennvidder dekket fra 18 – 500 mm, er jeg klar til å reagere raskt dersom situasjonen tilsier det.
• Ingeborg er sjåfør på en del av turene, og da har hun og et kamera eller to til rådighet.
• I verste fall kan et kamera streike og det er skikkelig ugreit dersom det skjer mens en er på safari og motivene formelig står i kø.

De fire objektivene som i utgangspunktet er påmontert kameraene er som følgende

• Nikon 500 mm f4 VR 25%
• Sigma 120 – 300 mm f 2,8 OS 40%
• Sigma 70 - 200 mm f 2,8 OS 25%
• Sigma 18 – 50 mm 2,8 OS 10%

Prosenttallene sier noe om hvor stor del av bildene som er tatt med de ulike objektivene.

Som støtte når jeg fotograferer fra bil bruker jeg beanbags med påmonterte gimballheads. Gimballhodene brukes og når jeg fotograferer med vanlig stativ. Kombinasjonen av beanbags og gimballhodene gir en solid og fleksibel støtte for kameraene. Eneste ulempen er det at jeg alltid tar dem bort fra vinduet når vi kjører, dette for at vinduene raskt skal kunne lukkes dersom en møtende bil virvler opp støv. Men det betyr samtidig at jeg bruker noen få sekunder på å plassere dem på vinduskarmen når jeg skal fotografere.

Alle kameraene har doble spor for minnekort. På det ene minnekortet lagrer jeg bildene i RAW format og på det andre JPEG. Hver kveld blir bildene lastet over på et par eksterne harddisker som oppbevares i støt og støv ”sikre” bokser. Den ene harddisken bærer jeg alltid med meg, mens den andre lagres på et sikkert sted underveis.

Videre bringer jeg med meg et lite hav av større og mindre duppedingser som har blitt en nødvendighet etter hvert. Det var da ikke sånn da jeg fortsatt fotograferte med vanlig film? Da jeg var 14 dager i Alaska i 1992 tok jeg totalt 1700 bilder i løpet av hele turen. 20 år senere og noen kilo ekstra med duppedingser i fotobagen tok jeg 2200 bilder i løpet av to dager i Kruger National Park. Mens en fotograferer oppleves det som et gode å ta bilde på bilde uten å måtte tenke på filmkostnader, men når en i ettertid skal gå gjennom bildene og velge ut de beste av de beste ser en medaljens bakside med alle minnekortene som er fylt opp.

For meg er dette et sabbatsår fra vanlig jobb der jeg kan få drive på med foto på fulltid og vel så det et helt år. Sånn sett er ikke det jeg har skrevet her en rettesnor for deg som skal noen dager på safari og bare vil ha med noen minner derifra som du kan dele med venner og kjente. De fleste kompakt- og speilreflekskamera produserer mer enn nok gode bilder til å forevige minner fra turen. Et kompaktkamera har sine begrensinger når det gjelder zoom, så jeg vil nok anbefale speilrefleks framfor kompakt og da gjerne med en zoom som går opp til 300mm. Optisk bildestabilisator som er med på å hindre uskarpe bilder er og en fantastisk fin finesse som det er lurt å ha innebygget i objektivet eller kameraet. Det finnes flere greie amatørobjektiver med brennvidde 70 – 300mm og bildestabilisator. Omtrent 65% av alle safaribildene mine er tatt med to objektiver som sammen dekker denne brennvidden.

Hvis du har sett en løve i øynene så har du tapt din sjel til Afrika

Siste brikke har falt på plass - og det er mindre enn en måned igjen til avreise

Mandag kveld sist uke kom en kjekk familie på fire - mor, far og to barn, på visning for å se om de ville leie huset vårt. Vi har tidligere hatt forespørsler fra forskjellige mennesker som vi ikke hadde så lyst til å leie ut til, så når disse fire menneskene sto utenfor inngangsdøren og strålte av vennlighet og varme, ble vi veldig glade.
Etter en tur rundt i huset og en lang prat rundt stuebordet dro de hjem igjen og Geir Olaf og jeg satt igjen med et godt inntrykk og en klar tanke om at dette var de vi hadde lyst at skulle bo i vårt hus og våre ting i ett år. Onsdag midt på dagen var alt i boks, og kontrakten var underskrevet. Gjett om vi er glade og takknemlige!

Vi reiser fra Norge tidlig, tidlig onsdag den 17. juli og har derfor bestemt oss for at reisen begynner allerede dagen før - vi sjekker inn på flyplasshotellet og definerer reisen som begynt.

Når vi ankommer Johannesburg, eller Joburg som byen også kalles, sent onsdag kveld bor vi på et av flyplasshotellene der, og neste morgen henter vi ut en leiebil og starter på den lange kjøreturen sørvestover til Stellenbosch.

Det er 1400 km mellom Joburg og Stellenbosch, så vi stopper i Colesberg for en overnatting på Colesberg Lodge.

Da har vi kjørt omrent halve distansen på veldig gode veier og er kommet inn i et område med semi-ørken. Her vokser det kaktus langs veiene og vi kan se porter eller kanskje mer portaler som fører inn til milelange snorrette veier som igjen fører til kjempestore farmer som stort sett eies av boere (hvite sør-afrikanere av nederlandsk opprinnelse)

Vi gleder oss veldig til å komme til Stellenbosch av flere grunner; Ingeborg gleder seg til å se igjen byen hun bodde i gjennom 6 gode måneder i 2003, og Geir Olaf får møtt den nye bilen vår med god plass til bena hans - en Nissan X-Trail;) Det er den vi skal kjøre rundt i, i ett år fra nå.

Men tilbake til her og nå:
På torsdag skal vi til Stavanger for å møte Marta og Ørjan som har bodd i Stellenbosch det siste året. Det blir fint å høre hvordan de har hatt det, og så setter det sikker igang noen prosesser i hodene våre også. Vi skal faktisk snart reise herfra og være vekke i ett helt år!

Akkurat nå er vi inne i en slags kaosperiode. Alt det formelle er i orden, men huset står på hodet - vi pakker vekk ting, vi vasker, vi kaster, vi gir til Fretex, vi flytter. Du store min for et rot - men det blir bedre om ikke så lenge. Det er vi sikre på!

Dere hører fra oss:)