Fantastiske Kenya 2014

Kjenner du følelsen av å sitte på flyet med verdens mest "harry" typer på raden bak? De drikker medbrakt (brennevin selvfølgelig), de snakker høyt (heldigvis er de glade) og de har definitivt ikke tenkt å sove i løpet av de nattetimene denne flyturen tar. Vel - dette var starten på våre 9 dager i Kenya på tur med dyktige Gerry van der Walt og Penny Robartes fra Wild-Eye Photography og 6 andre fotoflinke og fotoglade mennesker. Det skulle bli en helt annen stemning i fortsettelsen:)

Vi landet i Nairobi rundt halv seks om morgenen og ble møtt av to trivelige sjåfører som skulle følge oss på hele turen og en fra Wild-Eye sitt kontor i Kenya som sørget for at starten på turen ble strålende god. Vi satte oss glade, forventningsfulle og litt slitne i bilen og var klar for en 8 timers biltur gjennom den vakre Rift dalen og hele veien sørover til nasjonalreservatet Masai Mara - vi skulle til det som heter Mara Triangelet som ligger sørvest i Masai Mara. Det var fantastisk å kjøre gjennom morgentrøtte deler av Nairobi og se folk gå og sykle på vei til jobb, noen setter opp dagens salgsbod hvor de skal selge frukt og grønnsaker, noen gjør klar små "restauranter" på gatehjørnene hvor de serverer frokost rett fra bålet og atter andre som sitter på disse små restaurantene og venter på å bli servert. Alt dette mens den store, røde afrikanske solen er på vei opp over horisonten. Det var en mektig start på en flott tur!

Sesongens frukt og grønnsaker selges i hundrevis av boder langs veien

Mange i Kenya bor i hus som vi vil beskrive som veldig basic - det kan være et skur av bølgeblikk eller små hus av trestruktur som er dekket av kumøkk, gjerne med en liten hageflekk utenfor hvor de dyrker mais og andre grønnsaker - i byene bor mange folk i blokk, og vi har også kjørt gjennom områder hvor husene er gigantiske og det er tydelig at de som bor der har masse penger. Altså, som ellers i Afrika; store forskjeller.

Velkommen til annerledeshotellene

Bilvask med høytrykksspyler finnes over alt

Et lite handlesenter med egen fotballpub

Etter en litt lengre kjøretur enn antatt ankom vi campen vår i Mara - og da ble vi møtt av masaier kledd i tradisjonelle masaikleder som ga oss kalde vaskekluter til å pusse av oss reisestøvet med og en deilig fruktjuice som velkomst. Og bedre skulle det bli... De hadde allerede vært der i flere dager for å sette opp alle teltene - det var telt til å sove i, ett til å dusje i, det var også satt opp små telt med puttipotte eller hva det nå heter, disse små doene som er nesten som vannklosett. Det var et eget telt med langbord og stoler, i et annet telt sto Francis som var "bartender", og tror du jammen ikke det var et eget mediatelt hvor man kunne lade batterier og laste bildene over på datamaskinene - og ikke nok med det - det var også satt opp et eget kjøkkentelt som de 2 kokkene tryllet fram de mest fantastiske retter fra. Ikke spør meg hvordan de fikk det til, men det ble servert ferskt brød, samosa, fisk, indrefilet, salater, gryteretter og annen deilig mat.

Teltet vårt inni skogen

To dusjer til høyre og puttipotte til venstre

Naboene våre

Spisebordsteltet

Dyp konsentrasjon over felles interesser i mediateltet

Leirbålet ble tent hver kveld etter solnedgang

Etter ankomst den første dagen dro vi direkte ut på vår første game drive som det heter når man kjører rundt for å lete etter dyrene, og det tok ikke lange tiden før vi møtte 7 løver, både store og små. Og gjett om det klikket i kameraer i de tre bilene som kjørte oss. Ja, for det var biler som var spesiallaget (eller rettere sagt, modifisert) for foto. De var kun 4 seter bak i bilen, og taket kunne løftes slik at man sto i bilen og tok bilder ut derfra. I tillegg kunne store vinduer på sidene også åpnes slik at man kunne sitte i setet og ta bilder. Stilig!

Lavtflygende luftballong i Mara rett ved bilene våre

En av dagene skulle vi spise frokost i det fri - og ja, vi tenkte vel at det ble en slags matpakkefrokost. Men den gang ei! Vi ble kjørt opp til en høyde i Mara (for dere som er filmentusiaster, husker dere kanskje dette stedet fra filmen "Mitt Afrika") hvor kokkene og masaiene hadde laget klart et fantastisk frokostbord til oss. Toppen var da dette spørsmålet kom: Hvordan vil du ha eggene dine? De hadde jammen tatt med kjøkkenutstyr nok til å lage hvilke som helst egg til oss! Frisk frukt, bacon og bønner i tomatsaus var det jammen også. Det var en utrolig opplevelse.

Frokostbordet er dekket

Utsikten fra frokostbordet

Francis, Dixon, James og Ingeborg (for anledningen med ull under, skjerf og ytterjakke)

Du kan nesten ikke tro det er sant - Mitt Afrika!

Etter tre dager i fantastiske Mara, satte vi kursen nordover til Lake Nakuru. Her skulle vi bo på lodge og det var riktig så flotte rom vi fikk, både ved Lake Nakuru og Lake Naivasha

Trafikken i Kenya er det noe eget ved - litt uberegnelig på alle vis, så alle biletappene våre tok nok litt lengre tid enn planlagt. Men vi fikk i alle fall sett mye av landet.

Lake Nakuru er kjent for sine mange flamingoer og pelikaner, og de aller fleste av deltakerene på turen nøt alle fuglene og fråtset med store og små kameralinser. Ingeborg syntes disse fuglene sto litt rotete, så hun tok bilder av menneskene i stedet.

Alle finner sin plass og skyter i vei

Og noen ganger må man finne litt annerledes stillinger for å få de bildene man vil ha:)

Mark, sebraen og bøflene

Etter en dag ved Lake Nakuru kjørte vi en times tid sørover igjen til Lake Naivasha - og her var vi på båttur på innsjøen for å ta bilder av masse forskjellige fugler.

Ut på tur - og ja selvfølgelig har vi redningsvest på

Mens vi hadde tilbrakt to dager på lodge, hadde masaiene pakket ned hele teltcampen og flyttet den til Amboseli National Park, der de hadde satt den opp igjen. Og når vi kom fram etter en lang kjøretur, så ønsket de oss "velkommen hjem" med kalde kluter og fersk fruktjuice:)

De neste dagene gikk med til å ta bilder av atskillige mengder store og mindre elefanter - her representert ved tre av dem:

Den "lille" familien elefant er på tur 

Den siste kvelden fikk vi besøk av nesten hele masailandsbyen som hadde leid ut området som teltcampen vår sto på. De danset og sang tradisjonelle sanger i sine typiske masaikleder, og damene hadde alle smykkene på, og de ble også brukt som perkusjon ved at de vippet litt med skuldrene slik at smykkene klirret. I tillegg grillet de en geit som vi delte alle sammen som tegn på vennskap og fred.

Geiten gjøres klar for grilling på leirbålet

Vi ønsker dere alle en riktig fin uke. og ser fram til at Jeanette, Jens, Agnes og Skage kommer til oss på fredag:) Hakuna Matata!

Dødsgodt, dødsherlig og rett og slett dødsrått!

Dødsbra, dødskult, dødskaldt, dødsfarlig, dødstidlig, dødsvondt, dødsekkelt, døds…. og sist men ikke minst – død og pine.

Noen måneder i Kruger og Kalahari, samt noen møter med hvithai har fått meg til å tenke litt over denne ordbruken der ordet død inngår som en del av det hele.

Vi hadde det til dels veldig varmt i Kruger og Kalahari og det hele toppet seg med en dag der gradestokken krøp opp i hele 55 varmegrader. Som en digresjon kan jeg nevne at jeg hjemme i Norge har vært ute i hele – 45 grader, det vil si en forskjell på hele 100 grader celsius. Den menneskelige organisme er rett og slett helt fantastisk som kan klare slike store temperaturforskjeller. 

For øvrig har det blitt forsket på hva som er den optimale temperaturen for den menneskelige organisme, og man har da kommet fram til at en gjennomsnittstemperatur på 22 grader celsius er den temperaturen som passer mennesket best.

Ja, jeg vet at jeg har rotet meg vekk fra temaet jeg skulle skrive om, men nå er jeg tilbake på sporet igjen. 

Ute i naturen her i Sør-Afrika har vi virkelig fått oppleve at det dreier seg om å spise og bli spist, eller bare drept fordi man konkurrerer om det samme matfatet. Løvene for eksempel vil drepe både hyener, leoparder og geparder dersom de får anledning til det. Men det er bare unntaksvis at de vil finne på å spise noen av disse konkurentene. 

Ved Sabie elven kom vi over en flodhest som antageligvis hadde lidd en naturlig død. Dette hadde skjedd de dagene da temperaturen var oppe i hele 55 grader, og den lå på en liten grunne ute i elven. De to første dagene den lå der var det ingen som brydde seg, men så ble krokodillene tiltrukket av lukten som spredde seg. 

De forsynte seg grådig av den 2 tonns tunge flodhesten og bare en sjelden gang fikk en gribb eller skilpadde tak i en liten flik av flodhesten. For oss mennesker var lukten alt annet enn appetittvekkende, og folkene i safaribilen bak oss måtte kjøre vekk fordi flere av folkene begynte å brekke seg av lukten. 

Jeg fikk tatt mine bilder, men kjenner den dag i dag at brekningsfornemmelsene kommer dersom jeg lar tankene dvele for lenge ved det som skjedde. Det er akkurat som om den spesielle lukten dukker opp igjen.

Vi holdt øye med en leopard oppe i et tre. Plutselig smøyg den seg ned fra treet, ble borte i gresset, fem sekunder senere hørtes et dødsskrik og noen sekunder senere kom den dragenes opp i treet med en død impala. Det var et ferskt «kill» da, men morgenen etterpå da dette bildet ble tatt var det ikke fullt så ferskt.

Løveflokken hadde forsynt seg med bøffelen de to siste dagene, men da vi ankom stedet den tredje morgenen hadde de dratt videre og overlatt restene til gribbene. Den lave morgensolen fikk rødfargen på ribbeina til bøffelen til å lyse mot oss, og det eneste som avbrøt stillheten var en monoton hakkende lyd fra gribbene som fjernet de siste kjøttrester fra ribbein og kranie.

Av en eller annen grunn hadde leoparden stukket av fra impalaen før han hadde fått den i sikkerhet oppe i treet. Det gikk ikke lang tid før gribbene hadde fått øye på dyret og funnet ut at her var det ikke bare snakk om restefest, men faktisk en skikkelig ferskvarefest. I løpet av 90 minutter var det bare skjelettet igjen av den 45 kilo tunge bukken, og i løpet av neste natt hadde hyenene fjernet alle spor etter impalaen. For øvrig er det bare gribben med rødt hode (lappet faced vulture) som er i stand til å få hull på skinnet til impalaen. Disse gribbene kan ha et vingespenn på inntil 3 meter og lever i monogame forhold hele livet.

De fleste raptorene (rovfuglene) foretrekker likevel fersk mat og fanger maten sin selv. Men uten en god kjøttøks og hender til å ribbe fuglen med er det et nitidig arbeid med nebb og klør som redskap å flå skinnet av dyret eller ribbe fuglen for fjør slik at de kan stilne sulten. 

Spesielt praktisk og estetisk vakkert er det ikke, men det gikk sikkert ikke mye bedre for seg da våre forfedre i steinalderen skulle fortære det de hadde fanget av fisk og dyr.

For de av dere som måtte mene at noen av dagens bilder er litt rå, så er Ingeborg helt enig med dere i det. 

For min del dreier det seg om å fange øyeblikkene enten det er goliat-hegren som har spiddet en fisk og drar den opp av vannet eller noen krokodiller som river og sliter kjøttet løs fra en forhenværende flodhest. 

I Kruger og Kalahari er det daglige drama som viser hvor skjør grensen mellom liv og død er.

Vi ønsker dere alle en riktig god uke - og nå drar vi på sommerferie til Kenya, så det blir sannsynligvis 2 uker til neste blogg.