M - for McDonalds – Fast food – Take away

Impalaene er noen staselige antiloper som veier rundt 40 kilo. De er på størrelse med rådyrene vi har i Norge, og som for våre rådyr er det bare hannene som har gevir. I Kruger finnes det rundt 150.000 impala og dermed er dette det dyret som dominerer nasjonalparken. Til sammenligning er det rundt 14.000 elefanter og 2.000 løver.

Så hvorfor denne overskriften? Har du sett en impala bakfra? For et spørsmål, den er utrolig flott å se på forfra med flotte tegninger i ansiktet, store fredfulle øyne og staselige horn på hodet til hannene. Hvorfor da se på dyret bakfra? Ops vi må visst vente litt med det svaret for nå ble jeg litt forstyrret her med noen flodhester som grynter i elva 50 meter nedenfor der jeg oppholder meg, og noen hyener som lager sine hyenelyder rett utenfor gjerdet. I går kveld hadde vi forresten en utrolig opplevelse i disse fullmånetider. Vi spiste utenfor hytta og det var ganske mørkt inntil månen tittet fram. Da så vi en elefant som gikk og spiste rett utenfor netting gjerdet. Jeg kunne ikke dy meg, måtte bare komme nærmere dyret og gikk ned mot gjerdet. Ingeborg kom også etter. Det var en fantastisk opplevelse å stå 7 meter fra det store dyret (ja jeg har kontrollmålt), høre lydene når det spiste, se hvordan det søkte med snabelen etter maten, se og høre greinene som ble brukket ned og ikke minst kjenne lukten av dyret. 

Det å vite at dersom det hadde valgt å valse ned gjerdet og sett fart rett mot oss, ja da hadde det vært game over – og dere kunne lest om det hele i VG og Dagbladet, ja sluttresultatet da, men ikke hvor intenst praktfull opplevelse vi hadde der vi stod og betraktet dyret i flere minutter.

Nå roter jeg meg helt vekk fra temaet. Se på det første bildet under her og se på de svarte tegningene, hva ser du da? Jo ganske riktig en sort M. I og med at impalaene er skikkelig raske på foten, så er det skikkelig fast food for den som måtte klare å fange en. Leoparden vil for øvrig ta den med og frakte den opp i et tre og spise den der – take away – tog du an?

Men bortsett fra det at impalaene metter mange munner så synes jeg først og fremst at dyret er nydelig å se til. De er så vanlige at det nesten er en fare for at en glemmer å fotografere dem.

Her kommer en liten hyllest til impalaene:

BB - bursdagsblogg

Vanligvis når jeg har bursdag så inviterer vi til åpen pølsegryte (det vil si at pølsegryten står på en lunk fra ca kl. 15 – 21) for de det måtte passe for den dagen. Dette året ble det litt annerledes. Vi var oppe kvart over fem, pakket mat og fotoutstyr i bilen og så gikk alt som vanlig, helt til vi hadde kjørt 5 kilometer.... Da startet showet!

Og aldri før har vi vel opplevd slik et oppbud av ville dyr langs veien – vi kunne prikke inn de fem store (løve, leopard, bøffel, neshorn og elefant) før klokken åtte om morgenen, og etterhvert som dagen gikk fikk vi minst to runder til med de samme fem pluss all verdens andre antiloper og andre kjekke, små dyr. Og vi dro hjem før klokken to den dagen!

Elefantene blåser en lang snabelbursdagsfanfare

En ørn sitter stolt i treet og speider etter noe å spise

Dette bildet kan dere se litt ekstra på, for dette er et veldig uvanlig syn. Løver klatrer vanligvis ikke i trær, men denne dagen ville de nok vise sine beste kunster for bursdagsbarnet.

Denne gjengen med løver hadde nettopp spist en impala da vi kom, og det eneste de tenkte på var å finne mer mat.

Det eneste denne gjengen var ute etter var restefesten etter løvemåltidet...

To kilometer til, og der lå den..... Leoparden!

Og tror du jammen ikke vi møtte enda en:)

Stolte storker i vannkanten

Neshorn ser alltid litt triste ut, men innerst inne sang den nok bursdagssangen for meg

Hyener traff vi også - her fra familiemøtet

En hannløve i god form er alltid et flott syn!

Bøfler ser skumle ut, og de lukter ku

En ørn hadde sett seg ut noe å spise, og vi lurte på hva det var:

Jo, noen hadde glemt hodet til en warthog i farten - det ble fin ørnemat

Gribben var også klar for litt vortesvin til middag

Nydelig ung ørn

Gribbene sitter alltid og venter på om det kan bli et gratismåltid

Litt kule også, sant?

Falkeblikk er et godt uttrykk - selv om dette er en ørn:)

Kuduen med sitt flotte gevir kom også innom på dagen

Vi traff ganske mange ørner denne dagen

Enda en - og fine er de

Denne kompisen er ikke fullt så fin - en flodhest på land er ikke alltid til å spøke med, men denne var heldigvis fredelig

Disse to flotte hannløvene lå i skyggen under et tre - og det kan vi godt forstå. Termometeret nådde 47 grader denne dagen! 

Den gamle krigeren

Den gamle krigeren.

Den gamle krigeren er nå ensom og forlatt. Han må skaffe seg mat selv og passe seg for andre løver, hyener, leoparder, cheetas og villhunder som mer enn gjerne vil ta livet av en gammel løve som fortsatt er en konkurrent til maten som finnes i området.

For ikke lenge siden var han flokkens ubestridte leder og beskytter. Det var han som fikk føre genene sine videre og forsyne seg først når et nytt bytte var drept av løvinnene. Men etter å ha ha ledet flokken gjennom noen år ble han utfordret av en yngre og sterkere hannløve som overvant ham. Han slapp unna med livet i behold, men det er ingen som ønsker ham i live.

I løpet av de to første leveårene dør halvparten av alle løver. Ved toårsalderen blir hannløvene jaget bort fra flokken og dens områder og må klare seg på egen hånd. Noen ganger finner flere hannløver sammen og danner små flokker som jakter sammen og beskytter hverandre. Men det er mange prøvelser og halvparten av de unge hannløvene vil dø etter at de er utstøtt fra flokken.

På et eller annet tidspunkt tok den da så ikke gamle krigeren og utfordret enn annen flokkleder. Denne kampen vant han og dermed ledet han flokken gjennom flere år inntil han tapte alt i den fatale kampen mot den yngre og sterkere hannløven.

Men nå er den gamle krigeren atter alene og må utkjempe sitt livs kamp dag etter dag. En kamp han før eller senere vil tape.

Men stoltheten kan ingen ta fra ham!

Ja, og sånn går nu dagan...

Hei dere - vi sitter i Sør-Afrika på åttende uken og det meste har blitt vanlig og dagligdags her også. Kultursjokket har vi ikke sett så mye til, men det skyldes sikkert at vi har vært her såpass mye før. Alt det nye og spennende; som for eksempel at det løper små apekatter ute på gårdsplassen, at du ikke kan snu ryggen til mens du lager mat før noen apekatter eller fugler har snappet med seg maten du holdt på å lage, at elefantene spankulerer rett over veien du skal kjøre på (ja vi er i en Nasjonalpark - men likevel), at noen stopper bilen din og spør pent om du har lyst til å se en stor flokk med løver, og hvis svaret da er ja, kan de fortelle akkurat hvor de traff på dem og at de ligger helt muse stille. Alt dette er helt dagligdags nå, så hva i all videste verden skal vi skrive blogg om da??

Jo, dere kan for eksempel få høre litt om hvordan disse hverdagene er her i Kruger National Park helt nordøst i Sør-Afrika. Parken er på 20.000 km2 og grenser til både Mozambique og Zimbabwe - det er 13 hovedcamper og mange andre mindre camper inne i parken. Hver av disse campene er omringet av høye gjerder slik at dyrene ikke skal komme inn - men likevel tror jeg at jeg har jobbet på skoler i dette landet som har høyere gjerder enn her... Og der var det ikke dyrene de gjerte ute, for å si det sånn. Parken har også selvfølgelig gjerder i yttergrensen, ut til resten av Sør-Afrika.

Akkurat nå bor vi i en av de store hovedcampene med ca 180 små og større, runde murhytter med stråtak - her heter det Satara. Inne i hytta er det soverom og bad, og ute på terrassen er det et forholdsvis fullt utstyrt kjøkken med kjøleskap, fryser og spiseplass + egen braai selvfølgelig. Braai er det ekte sørafrikanske ordet for utegrill - det er noe alle har og alle gjør ofte. Ja, og bare slik at det er nevnt - kjøleskapet er bygget inn i et eget "fengsel" slik at ikke apekattene skal komme seg inn for å stjele maten. De har visst lært seg hvordan man åpner disse kjøleskapene. 

Siden vi har bodd både i denne og andre camper før, kjøpte jeg (klok av skade) egne kniver og slipestål. Det er nemlig noe av det verste jeg vet - å lage mat på et kjøkken med sløve kniver.... 

I campen har vi også en egen campingplass for de som liker å bo i telt, campingvogn eller bobil, og det er resepsjon, butikk, restaurant, cafe, svømmebasseng, vaskemaskinautomat + en tavle hvor folk kan plassere magnetknapper med fargekoder for hvilke dyr de har sett på dagens tur, eller game drive som det heter. Jeg kunne som den første, stolt putte på en gul magnetknapp for villhunder i går:)

Som dere allerede har sett i tidligere bildeblogger, så er Geir Olaf en dyktig og pasjonert naturfotograf. Han sverger til å være en av de første ut porten fra campen hver morgen, noe som betyr at klokka ringer 05.20 hver eneste dag. Alt derfra er rutine - vi pakker utstyr, mat og drikke for en hel dag i tilfelle vi skal få noen kule møter med noen stilige dyr i et fint lys. Når alt er i bilen og hytta er låst, bærer det avgårde.

Dagens rute er lagt kvelden før, slik at vi målrettet kan kjøre uten for mye diskusjoner om veivalg. Mens vi er her i Satara kjører vi ofte ned til S100 - en vei som er velkjent som en av de beste "løveveiene" i hele parken. Noen ganger slår det til, mens andre ganger (som i dag, for eksempel) er det null uttelling. I dag stoppet vi pliktskyldigst ved en giraff som hadde stilt seg opp like ved veien, som om han ville trøste oss litt siden det ikke var hverken leopard, løve eller cheeta på denne strekningen i dag. Den var veldig stor og fin:)

Etter ca tre timer i bilen hadde fortsatt ingen av de kule dyrene orket å vise seg fram, og vi bestemte oss for å kjøre i morsatt retning og ta frokosten ved en dam hvor det ofte kommer mange dyr innom for å drikke. Og siden det er veldig varmt i dag, tenkte vi at de sikkert ville drikke litt hele dagen. Det var på vei dit, at vi ble stoppet av noen som lurte på om vi hadde lyst til å se en skikkelig stor flokk med løver.. Og du kan skjønne vi takket ja til det, etter en forholdsvis dårlig dag på jobben, som Geir Olaf kaller det. Vi freste opp til det angitte stedet, og jo da - der lå de!! 16 voksne løver med 2 hanner i spissen lå bare 10 meter fra der vi parkerte. For dere som begynner å bli engstelige nå: Det er ikke lov til å gå ut av bilen, man må alltid holde bilen på veier og snuplasser eller egne stoppeplasser som er laget for å se på dyr ved et vannhull for eksempel, og det er ikke lov til å kjøre offroad. Så ingen fare! 

En av de yngre løvene i flokken var tydeligvis litt mer sulten og litt mindre opptatt av at det kan være smart å være flere når du jakter, så den løp avgårde for å få tak i en gnu like etter at vi hadde kommet. Det gikk ikke så godt, kan du si og jeg tror nok han måtte si unnskyld til de andre løvene etterpå. Det var et matfat uten like som gikk rett ved siden av dem - impala og gnu i søkk og kav - men der dreit han seg ut sikkelig ved å ikke avtale at noen flere kunne være med! Alle gnuene og impalaene klarte seg, og de løp lykkelige avgårde.

Når dagen er halvgått (ca kl. 14) drar vi hjemom for å "levere" meg - jeg synes halv dag i villmarken er best. Dessuten tror jeg at vi begge synes det er ok at vi har niste klar og at braaien er på gang sånn i sekstiden når Geir Olaf kommer hjem etter nye eventyr sammen med Dyrene i Afrika. Det er alltid kjekt å høre om ettermiddagens opplevelser og se bildene han har tatt. Dere kan bare glede dere - det er masse fint på gang!

Nå ser jeg at klokken har blitt så mye at jeg må skynte meg å lage niste til i morgen og fyre opp braaien - det er lam på menyen i dag. Bønnesalat og hvitløksbrød skal vi også ha:) Dere skulle ha vært her og delt dagene med oss - det er aldeles magisk, selv om det også har blitt en vane.

African Darter

Ro ro til fiskeskjær, mange fisker får du der.
En til far og en til mor,
en til søster og en til bror.
Og to til den som fisken dro, og det var lille African Darter.

Som tidligere kan du bare klikke på bildene for å se dem i et større format:)
Ønsker dere alle en flott uke!