Translate

onsdag 28. august 2013

Dramatikk ved fugleskjulet

Her om dagen var vi i «Lake Panic Bird Hide» - det er et lite skjul eller et slags uthus som er bygd spesielt for fugletittere og det ser ut som en litt stor kiosk med en veldig lang bakgang slik at løvene og de (eller noen andre enn mennesker) ikke skal kunne komme seg inn. Vi sitter inne på en benk og ser ut gjennom luken, og utenfor bestiller ikke menneskekundene pølse i lompe men der er selveste NATUREN! Skjulet er bygget på bredden og ut over et fantastisk flott vann med en liten øy midt ute i vannet hvor mange store fugler har bygget reir. Her kan vi studere fuglemor, fuglefar og fugleunger som driver med sine daglige aktiviteter. Ikke så veldig avanserte greier kanskje, men de henter mat, mater ungene, dytter inn noen ekstra strå i reiret slik at det skal bli enda større og finere og skriker ut hvis det er noen skumle fugler i nabolaget. Akkurat som oss mennesker.



Man kan også sitte inne i denne kiosken og se ut på vannet der krokodillene fanger fisk og siger rundt og ser skumle ut, vi ser flodhester som grynter og sender bæsjen sin ut som føde for alle fiskene – for dere som ikke har sett en flodhest bæsje, så skjer det på følgende måte: Samtidig som at greiene kommer ut, så går halen rundt som en propell slik at bæsjen blir delt opp i småsmå biter og blir slengt litt her og der. Litt som å se traktorene som har sånn henger som sprer møkk ut på jordene hjemme i Norge:) Noen ganger går flodhestene opp på land for å spise gress, og en av hendelsene jeg vil fortelle om skjedde mens disse flodhestene var på land. Det var en fredelig og god stemning på bredden helt på andre siden av vannet sett fra kiosken, og vi hadde mest fokus på en hegre som sto nær oss ute i vannet og var klar til å dykke for å fange fisk. Plutselig hører vi det knaser i busker og trær, ja det er vel mest riktig å si at det knaste mye i ganske store trær. Vi aner at det er elefanter i samme område som flodhestene beiter fredelig. Noen Sør-Afrikanere hvisker «definitief 'n olifant» seg i mellom – og så tenker vi ikke mer på det. Helt til det litt senere gjaller mange elefant-trompet-fanfarer veldig lenge og veldig høyt!! Plutselig får vi oppleve hvor raskt disse tilsynelatende seige flodhestene faktisk kan bevege seg, for de blir regelrett jaget ut i vannet av elefantene som vil ha området for seg selv (eller vise hvem som er sjefen). De kommer som noen lyn ut på bredden og hiver seg i vannet – visste du ikke at det var en flodhest på vei ut, kunne du nesten tro det var en bitteliten tsunami på vei..



Det skal være sagt at hegren fikk snøret i bånn og fanget fisken:)



Den andre episoden jeg gjerne vil fortelle om skjedde etter at flodhestene hadde vært i vannet en stund og jeg hører at Geir Olafs kamera klikker som en mitraljøse. Det betyr at jeg ikke har fulgt så godt med i timen, og at her skjer det noe av interesse. Og helt riktig – det kom en fiskeørn seilende inn i området og alle fuglene som hadde reir på den lille øya (det var 5 reir så langt jeg kunne se med minst to fugler i hvert av disse reirene) og alle skrek noe helt hinsides høyt og mye for å varsle at det var en slemming i området. Forklaringen på rabalderet kom fra en mann fra Cape Town som hadde vært der noen dager tidligere og han hadde observert at en fiskeørn hadde plyndret et reir for alle eggene som lå der. Det samme skjedde denne dagen – ikke som vi så, men kampen mellom hegren som hadde reir og fiskeørnen var ikke til å ta feil av. Her var det en maktdemonstrasjon av de store, både i luften og i treet hvor reiret var. Hegren måtte gi tapt og fisktørnen ble borte bak noen greiner i ca ett minutt (hvor vi antar at reiret var) og etter å ha herjet området i ca 20 minutter forlot han området, seilende og majestetisk med full mage.



Alle som satt i skjulet så på hverandre og ristet lett på hodet og smattet litt med tungen – man kan nemlig ikke prate høyt i disse skjulene, alt må foregå stille og uten å forstyrre fuglene og dyrene utenfor kiosken.

Så dette var et lite referat fra dagen i fugleskjulet – vent å se hva som kommer – jeg har vært på shoppingsenteret i Hazyview og kjøpt mobilt bredbånd og er klar for å blogge mer fra villmarken:)


Romantikk ved hjemmets lune rede











onsdag 21. august 2013

En helt vanlig dag i Kruger National Park

Små søte apekatter tar morgenstellet

Bøffel

Bøffel

Elefanter

Elefant

Ekorn

Impala - en av veldig mange slike antiloper

Impala

Nyala hann

Nyala hunn

Nyala hunn

Nyala hann

Zebra

Vær og vind – nord og sør – øst og vest

I løpet av de siste fire ukene har vi vært innom alle ni provinsene i Sør-Afrika! Det er en god del kilometer som har blitt tilbakelagt med vår etterhvert så gode venn X-Trail. Vi har vært utrolig heldige med været uansett hvor vi har vært, og vi har hatt kun en ettermiddag med skikkelig drittvær og masse masse regn – det var de siste timene på motorveien mot Stellenbosch dag nummer to.
Ellers har det vært slik at uværet har kommet til de stedene vi har forlatt... Pussig. Da vi hadde kjørt fra Durban sørover mot Hermanus, meldte de snø(!) på fjelltoppene, og det var bare noen dager etter at vi hadde hatt 28 grader og strålende sol mens vi satt på svabergene og så hvalen gjøre krumspring i sjøen. Akkurat nå er det skikkelig grisevær i Cape Town området, og i Springbok er det kaldt og guffent. Kanskje ikke så rart, for det er jo midt på vinteren, men for to dager siden kjørte vi rundt i den nordlige delen av Kruger National Park i 38 grader og strålende sol! I skrivende stund er vi på «villmarksferie» på et sted som heter Africa Silk Farm ikke så langt fra Skukuza, og som navnet sier produserer de og vever silke her. Vi bor i såkalte luxury suiter, og nyter en fridag før det braker løs i Kruger National Park hvor vi skal bo og leve i 2 måneder. Her på silkefarmen er det hverken telefon eller internettdekning, så vi får krysse fingre for at vi kommer på nett i parken om ikke så lenge, slik at du får lese litt om hvordan vi har det.
Men nok om været...

Vi har møtt mange mennesker og sett mange forskjellige steder i løpet av disse ukene, og det er tydelig at her nord i landet er nok folk generelt en del fattigere enn de er i sør. Men likevel gnistrer det av glede i øynene deres når de sier: Hello, how are you? Og etter at vi har svart at vi her det fint og spør dem det samme spørsmålet så svarer de: I'm great! Og så smiler de verdens mest åpne og flotte smil. Dette er folk som sannsynligvis ikke har så mye mer enn nåla i veggen. Det er da du skjønner hvorfor det er billig (for oss nordmenn) å ha bilen på verksted, at det ikke koster all verden å handle i butikken, at overnattingene ikke velter budsjettet, og at det er billig å spise på restaurant. Lønningene er veldig lave for de som er så heldige å ha en jobb, og veldig mange har ingen jobb å gå til. Men det er også da du skjønner hvorfor det er viktig å gi tips/driks. Vi tipser alltid når vi fyller diesel på bilen for eksempel – ja, for her er det sånn at når du kommer kjørende inn på bensinstasjonen så står det en mann eller dame som er klar til å høre med deg hvor mye du vil fylle for. Vi sier alltid full tank, vær så snill – og da løper dieselfyllemannen eller damen rundt og fyller full tank. Mens pumpa går så kommer de tilbake og lurer på om det står greit til med vann og olje, og om trykket i dekkene er ok. Hvis alt dette er i orden, begynner de å vaske frontruta, og tar gjerne bakruta i samme slengen også. Ganske annerledes enn hjemme, ikke sant?

Naturen her i nord er aldeles fantastisk, og det er ikke for ingenting at det er sted ikke så langt herfra som heter «Gods Window». Da vi var inne i Krugerparken ved Punda Maria kunne vi kjøre nesten helt til grensen mot Mosambique og Zimbabwe, og det var som å kjøre gjennom en velregissert film! Høye irrgrønne trær, rød jord med tuer av grønne vekster hvor forskjellige nydelige antiloper hoppet grasiøst rundt og roet seg ned og spiste litt, mens en gribb satt i toppen av et tre og sov med hodet under vingen. De små apekattene spratt rundt og lekte med hverandre, noen satt stille og renset hverandres pels mens andre igjen gomlet på et strå eller to. Magisk! Du finner ikke de store mengdene med ville dyr nord i parken, men vi anbefaler likevel å ta turen – det er en opplevelse av de sjeldne.

Noen veier er fortsatt stengt i parken etter en stor flom i januar i år, da steg vannet nærmere 20 meter over normalen, noe folk vi snakker med sier er ganske vanlig ca hvert tiende år.
Men alle campene vi skal bo på er i den skjønneste orden, så vi gleder oss til å ta fatt på en periode som alle vi snakker med måper av, og blir litt misunnelige – men aller mest unner de det oss:)


Følg med – bildeblogg kommer garantert!

fredag 9. august 2013

onsdag 7. august 2013

En dag i Hermanus

Du kan klikke på bildene for å se dem i større format - enjoy:)
Morgenstemning i Hermanus
Speider etter hval
Dassier ved havet 1
Dassier ved havet 2 
Dassier ved havet 3 
Palmesus og bølgeskvulp
Ut mot havet
Kontraster 1
Kontraster 2 
Kontraster 3
Stille vann
Kveldsstemning ved havet
Dassier i solnedgang