Hermanus

Jeg våknet grytidlig i dag, lenge før vekkerklokken, og jeg måtte bare tusle gjennom leiligheten og gløtte på gardinene i soverommet som vendte mot havet. Selvfølgelig var det stupmørkt klokken ti over fem om morgenen, men jeg måtte bare sjekke likevel.

Jeg la meg atter i sengen prøvde å sove, men jeg kjente på en yr forventing til hva dagen måtte bringe, og jeg koste meg med denne følelsen, kanskje var det sånn da jeg var liten og ventet i spenning på julekvelden og da hemmelighetene bak de små og store presangene ville bli avslørt. Men for min del dreier det seg ikke om små og store presanger, men en kjempe som kan bli på inntil 40 tonn og 17 meter lang– knølhvalen.

Joda, vi så den i går, og da sammen med mange andre. Tanken på det som skjedde i går får meg til å smile varmt. Vi stod på et utsiktspunkt ut mot havet sammen med mange andre mennesker. For det meste snakket de fransk, tysk og nederlandsk. De to siste språkene går det an å forstå i større og mindre grad. Alle speidet i samme retning, og da havflaten ble brutt kom det et unisont ååååååååååååååååå fra alle som stod rundt meg, uavhengig av språk og hudfarge. Og så begynte det å klikke i mobiler, nettbrett, kompaktkamera og et og annet speilrefleks. Jeg registrerte med et lite smil at klikkingen først startet da den lille bevegelsen over havoverflaten hadde gitt seg. Like fullt hadde folkene med alle sine ulike avbildingsmuligheter fått sine personlige minner som vil fungere helt utmerket for dem. Den lille etterkrusningen på havoverflaten kom sikkert med på bildene til flere, og for dem vil dette fungere utmerket som en vekker av minnet da de mer eller mindre så halen til en knølhval på flere hundre meters avstand. Og dette er viktig, for de aller fleste fungerer bilder som en gjenopplevelse av en spesiell situasjon, mer enn at de er kunstverk eller fantastiske dokumentarer av en spesiell situasjon. Ta bilder som minner og påminnelser om hva som har skjedd deg, tross alt vil du aldri få igjen det 1/100 dels sekundet av ditt liv som du tok et bilde av, og sørg for å lagre disse minnene på forsvarlig vis i en digital verden der datamaskiner og harddisker har en tendens til å bli ødelagt en gang i blant.

Jeg klarte ikke helt å glemme dette ååååååååååååååååååååååå som så unisont forplantet seg gjennom folkemassen. Dette hadde jeg hørt før i en eller annen sammenheng, omsider dukket det opp for meg, og jeg smilte enda varmere der jeg lå i sengen og ventet på at det skulle bli dag. Sist jeg hørte denne lyden var da kollega Stian hadde med sin lille datter på jobb og tok henne med inn på personalrommet. Da var det den samme lyden i dem som satt rundt meg, jeg kan minnes at jeg klødde meg i hodet og lurte på hva denne lille bleiebrukende ungen hadde som ikke jeg hadde, for aldri har jeg vel hørt en sådan lyd når jeg entrer personalrommet. Nå har jeg fått svaret, men jeg undrer meg fortsatt over det hele, jenta har tydeligvis mye til felles med en 40 tonns tung hval….. Vel jeg ser ikke noen likhet og det kom ikke noe lyd ut av min munn i den ene eller andre situasjonen.

Hvalen viste seg i flere glimt, det knitret i kameraene og folk var begeistret. Folk rundt meg kunne fortelle at hvalen ville leke, at den likte å vise seg fram, at den var snill og nysgjerrig på oss som stod der ( noen hundre meter borte) Fantastisk, herlig…………. Og når folk hadde fått sagt sitt så bredte det seg en uendelig stillhet rundt meg, man kunne virkelig ta og føle på forventningene som var rundt meg. Tenk om de fikk et nytt glimt av den lekende, nysgjerrige, vennlige …………….. hvalen. Jeg lurer på hva silden nede i havet vil si om disse hvalene, det er tross alt på grunn av silden disse hvalene har trukket inn mot Hermanus – og det er ikke for å leke med silden……….. Det er rett og slett en gedigen matorgie vi er vitne til.

Jeg merket at jeg fikk mange nygjerrige blikk i mot storlinsen jeg hadde på kameraet mitt. Det var i en litt annen målestokk enn det alle de andre hadde å by på. Her jeg ligger og venter på dag og nye møter med hvalen dukker det opp en stygg plan i meg. I morgen vil jeg menge meg med folkene som speider mot etter hval noen hundre meter ute i havet, og jeg vil sørge for at de fleste har registert at jeg har en stor linse festet til kameraet, ikke noe tull her, jeg har til og med kamuflasjeantrekk på den, så vil jeg mens alle andre stirrer fulle av forventning ut over havet langt der borte, snike meg over til andre siden av utsiktspunktet som bare er noen få meter bak ryggen deres, så vil jeg stille inn kameraet slik at jeg kan ta mange, mange bilder etter hverandre, og når jeg skyter denne hurtige serien med bilder går det ikke akkurat lydløst for seg…. Begynner du å forstå hva jeg planlegger å gjøre? Vel, når alles oppmerksomhet er rettet i den andre retningen, så vil jeg med en litt småhysterisk stemme rope Ingeborg for deretter å begynne å fyre av bilder rett nedenfor meg i det tomme havet og når de andre andpustent når bort til meg vil jeg bare si YES og slutte å fotografere. Deretter regner jeg med at alle de andre vil stirre forventningsfullt rett ned i havet for å se om de kan se det samme som den høye mannen med den store linsen fotograferte, Og hvis noen henvender seg til meg, så vil jeg så troskyldig som mulig si på norsk at jeg ikke forstår hva de sier. Ja, jeg vet det ikke er snilt, men jeg fikk en intens lyst til å teste det hele ut

Når jeg skriver dette er det kveld igjen. Om jeg gjorde det? Det vil jeg ikke svare på akkurat nå, kanskje senere, jeg vil heller ikke vise noen bilder av hval uten at jeg er skikkelig fornøyd med dem selv. Om jeg har noen bilder som jeg vil vise? Det får vi komme tilbake til senere.

Men en ting er sikkert enten man har det ene eller andre ambisjonsnivået når det gjelder foto. Hermanus er en fantastisk plass i hvalsesongen. Det å kunne gå og sitte langs klippene ut mot havet, speide ut mot havet og se om det er noe hval i sikte, kjenne på varmen, høre bølgene, ha all verdens med tid, glede deg over de gangene du ser hvalen og hvis du er riktig heldig så kan du få se hvalen på så kort avstand at de fleste kameraene vil gi deg synlige og gode minner for livet

Hvalspotting er en aktivitet som kan anbefales og jeg er full av forventning til hva de neste dagene vil bringe