Dramatikk ved fugleskjulet

Her om dagen var vi i «Lake Panic Bird Hide» - det er et lite skjul eller et slags uthus som er bygd spesielt for fugletittere og det ser ut som en litt stor kiosk med en veldig lang bakgang slik at løvene og de (eller noen andre enn mennesker) ikke skal kunne komme seg inn. Vi sitter inne på en benk og ser ut gjennom luken, og utenfor bestiller ikke menneskekundene pølse i lompe men der er selveste NATUREN! Skjulet er bygget på bredden og ut over et fantastisk flott vann med en liten øy midt ute i vannet hvor mange store fugler har bygget reir. Her kan vi studere fuglemor, fuglefar og fugleunger som driver med sine daglige aktiviteter. Ikke så veldig avanserte greier kanskje, men de henter mat, mater ungene, dytter inn noen ekstra strå i reiret slik at det skal bli enda større og finere og skriker ut hvis det er noen skumle fugler i nabolaget. Akkurat som oss mennesker.

Man kan også sitte inne i denne kiosken og se ut på vannet der krokodillene fanger fisk og siger rundt og ser skumle ut, vi ser flodhester som grynter og sender bæsjen sin ut som føde for alle fiskene – for dere som ikke har sett en flodhest bæsje, så skjer det på følgende måte: Samtidig som at greiene kommer ut, så går halen rundt som en propell slik at bæsjen blir delt opp i småsmå biter og blir slengt litt her og der. Litt som å se traktorene som har sånn henger som sprer møkk ut på jordene hjemme i Norge:) Noen ganger går flodhestene opp på land for å spise gress, og en av hendelsene jeg vil fortelle om skjedde mens disse flodhestene var på land. Det var en fredelig og god stemning på bredden helt på andre siden av vannet sett fra kiosken, og vi hadde mest fokus på en hegre som sto nær oss ute i vannet og var klar til å dykke for å fange fisk. Plutselig hører vi det knaser i busker og trær, ja det er vel mest riktig å si at det knaste mye i ganske store trær. Vi aner at det er elefanter i samme område som flodhestene beiter fredelig. Noen Sør-Afrikanere hvisker «definitief 'n olifant» seg i mellom – og så tenker vi ikke mer på det. Helt til det litt senere gjaller mange elefant-trompet-fanfarer veldig lenge og veldig høyt!! Plutselig får vi oppleve hvor raskt disse tilsynelatende seige flodhestene faktisk kan bevege seg, for de blir regelrett jaget ut i vannet av elefantene som vil ha området for seg selv (eller vise hvem som er sjefen). De kommer som noen lyn ut på bredden og hiver seg i vannet – visste du ikke at det var en flodhest på vei ut, kunne du nesten tro det var en bitteliten tsunami på vei..

Det skal være sagt at hegren fikk snøret i bånn og fanget fisken:)

Den andre episoden jeg gjerne vil fortelle om skjedde etter at flodhestene hadde vært i vannet en stund og jeg hører at Geir Olafs kamera klikker som en mitraljøse. Det betyr at jeg ikke har fulgt så godt med i timen, og at her skjer det noe av interesse. Og helt riktig – det kom en fiskeørn seilende inn i området og alle fuglene som hadde reir på den lille øya (det var 5 reir så langt jeg kunne se med minst to fugler i hvert av disse reirene) og alle skrek noe helt hinsides høyt og mye for å varsle at det var en slemming i området. Forklaringen på rabalderet kom fra en mann fra Cape Town som hadde vært der noen dager tidligere og han hadde observert at en fiskeørn hadde plyndret et reir for alle eggene som lå der. Det samme skjedde denne dagen – ikke som vi så, men kampen mellom hegren som hadde reir og fiskeørnen var ikke til å ta feil av. Her var det en maktdemonstrasjon av de store, både i luften og i treet hvor reiret var. Hegren måtte gi tapt og fisktørnen ble borte bak noen greiner i ca ett minutt (hvor vi antar at reiret var) og etter å ha herjet området i ca 20 minutter forlot han området, seilende og majestetisk med full mage.

Alle som satt i skjulet så på hverandre og ristet lett på hodet og smattet litt med tungen – man kan nemlig ikke prate høyt i disse skjulene, alt må foregå stille og uten å forstyrre fuglene og dyrene utenfor kiosken.

Så dette var et lite referat fra dagen i fugleskjulet – vent å se hva som kommer – jeg har vært på shoppingsenteret i Hazyview og kjøpt mobilt bredbånd og er klar for å blogge mer fra villmarken:)