Ja, og sånn går nu dagan...

Hei dere - vi sitter i Sør-Afrika på åttende uken og det meste har blitt vanlig og dagligdags her også. Kultursjokket har vi ikke sett så mye til, men det skyldes sikkert at vi har vært her såpass mye før. Alt det nye og spennende; som for eksempel at det løper små apekatter ute på gårdsplassen, at du ikke kan snu ryggen til mens du lager mat før noen apekatter eller fugler har snappet med seg maten du holdt på å lage, at elefantene spankulerer rett over veien du skal kjøre på (ja vi er i en Nasjonalpark - men likevel), at noen stopper bilen din og spør pent om du har lyst til å se en stor flokk med løver, og hvis svaret da er ja, kan de fortelle akkurat hvor de traff på dem og at de ligger helt muse stille. Alt dette er helt dagligdags nå, så hva i all videste verden skal vi skrive blogg om da??

Jo, dere kan for eksempel få høre litt om hvordan disse hverdagene er her i Kruger National Park helt nordøst i Sør-Afrika. Parken er på 20.000 km2 og grenser til både Mozambique og Zimbabwe - det er 13 hovedcamper og mange andre mindre camper inne i parken. Hver av disse campene er omringet av høye gjerder slik at dyrene ikke skal komme inn - men likevel tror jeg at jeg har jobbet på skoler i dette landet som har høyere gjerder enn her... Og der var det ikke dyrene de gjerte ute, for å si det sånn. Parken har også selvfølgelig gjerder i yttergrensen, ut til resten av Sør-Afrika.

Akkurat nå bor vi i en av de store hovedcampene med ca 180 små og større, runde murhytter med stråtak - her heter det Satara. Inne i hytta er det soverom og bad, og ute på terrassen er det et forholdsvis fullt utstyrt kjøkken med kjøleskap, fryser og spiseplass + egen braai selvfølgelig. Braai er det ekte sørafrikanske ordet for utegrill - det er noe alle har og alle gjør ofte. Ja, og bare slik at det er nevnt - kjøleskapet er bygget inn i et eget "fengsel" slik at ikke apekattene skal komme seg inn for å stjele maten. De har visst lært seg hvordan man åpner disse kjøleskapene. 

Siden vi har bodd både i denne og andre camper før, kjøpte jeg (klok av skade) egne kniver og slipestål. Det er nemlig noe av det verste jeg vet - å lage mat på et kjøkken med sløve kniver.... 

I campen har vi også en egen campingplass for de som liker å bo i telt, campingvogn eller bobil, og det er resepsjon, butikk, restaurant, cafe, svømmebasseng, vaskemaskinautomat + en tavle hvor folk kan plassere magnetknapper med fargekoder for hvilke dyr de har sett på dagens tur, eller game drive som det heter. Jeg kunne som den første, stolt putte på en gul magnetknapp for villhunder i går:)

Som dere allerede har sett i tidligere bildeblogger, så er Geir Olaf en dyktig og pasjonert naturfotograf. Han sverger til å være en av de første ut porten fra campen hver morgen, noe som betyr at klokka ringer 05.20 hver eneste dag. Alt derfra er rutine - vi pakker utstyr, mat og drikke for en hel dag i tilfelle vi skal få noen kule møter med noen stilige dyr i et fint lys. Når alt er i bilen og hytta er låst, bærer det avgårde.

Dagens rute er lagt kvelden før, slik at vi målrettet kan kjøre uten for mye diskusjoner om veivalg. Mens vi er her i Satara kjører vi ofte ned til S100 - en vei som er velkjent som en av de beste "løveveiene" i hele parken. Noen ganger slår det til, mens andre ganger (som i dag, for eksempel) er det null uttelling. I dag stoppet vi pliktskyldigst ved en giraff som hadde stilt seg opp like ved veien, som om han ville trøste oss litt siden det ikke var hverken leopard, løve eller cheeta på denne strekningen i dag. Den var veldig stor og fin:)

Etter ca tre timer i bilen hadde fortsatt ingen av de kule dyrene orket å vise seg fram, og vi bestemte oss for å kjøre i morsatt retning og ta frokosten ved en dam hvor det ofte kommer mange dyr innom for å drikke. Og siden det er veldig varmt i dag, tenkte vi at de sikkert ville drikke litt hele dagen. Det var på vei dit, at vi ble stoppet av noen som lurte på om vi hadde lyst til å se en skikkelig stor flokk med løver.. Og du kan skjønne vi takket ja til det, etter en forholdsvis dårlig dag på jobben, som Geir Olaf kaller det. Vi freste opp til det angitte stedet, og jo da - der lå de!! 16 voksne løver med 2 hanner i spissen lå bare 10 meter fra der vi parkerte. For dere som begynner å bli engstelige nå: Det er ikke lov til å gå ut av bilen, man må alltid holde bilen på veier og snuplasser eller egne stoppeplasser som er laget for å se på dyr ved et vannhull for eksempel, og det er ikke lov til å kjøre offroad. Så ingen fare! 

En av de yngre løvene i flokken var tydeligvis litt mer sulten og litt mindre opptatt av at det kan være smart å være flere når du jakter, så den løp avgårde for å få tak i en gnu like etter at vi hadde kommet. Det gikk ikke så godt, kan du si og jeg tror nok han måtte si unnskyld til de andre løvene etterpå. Det var et matfat uten like som gikk rett ved siden av dem - impala og gnu i søkk og kav - men der dreit han seg ut sikkelig ved å ikke avtale at noen flere kunne være med! Alle gnuene og impalaene klarte seg, og de løp lykkelige avgårde.

Når dagen er halvgått (ca kl. 14) drar vi hjemom for å "levere" meg - jeg synes halv dag i villmarken er best. Dessuten tror jeg at vi begge synes det er ok at vi har niste klar og at braaien er på gang sånn i sekstiden når Geir Olaf kommer hjem etter nye eventyr sammen med Dyrene i Afrika. Det er alltid kjekt å høre om ettermiddagens opplevelser og se bildene han har tatt. Dere kan bare glede dere - det er masse fint på gang!

Nå ser jeg at klokken har blitt så mye at jeg må skynte meg å lage niste til i morgen og fyre opp braaien - det er lam på menyen i dag. Bønnesalat og hvitløksbrød skal vi også ha:) Dere skulle ha vært her og delt dagene med oss - det er aldeles magisk, selv om det også har blitt en vane.