Dette innebærer mye papirarbeid og personlig oppmøte i flere runder, noe som kanskje kan føles litt vel omfattende.
Derfor har vi søkt om ett års visum; noe som innebærer å få lov til å være i dette vakre landet i ett år i strekk, uten noen besøk hos Home Affairs eller å måtte dra ut av landet for å få de tre månedene til å "starte på nytt".
Vi studerte hjemmesiden til den Sør-Afrikanske ambassanden i Oslo nøye, og fant listen over hvilke papirer vi måtte skaffe til veie før vi kunne søke visum, og brukte opp mot to måneder på å sanke sammen alle papirene de ba om:
Vi reiste til byen og tok passfoto i svart/hvitt, det ble søkt om og innvilget en politiattest, vi fikk legeattest, vi måtte sørge for at reiseforsikringen var i orden for et helt år (den vanlige gjelder bare 6 uker), det ble tatt røntgenbilder som beviste at vi ikke har tuberkulose, vi måtte få en stemplet og underskrevet utskrift fra banken som sa noe om hvor mange penger vi hadde på konto, slik at vi kunne bevise at vi ikke hadde noe problem med å forsørge oss selv i ett år, vi måtte også oppgi hvem vi kom til å være i kontakt med mens vi var i landet og hvilket forhold vi hadde til disse menneskene og ikke minst, en tur-retur flybillett. Alt dette ble pent plassert i en boblekovolutt og sendt rekommandert til Oslo sammen med passene våre.
Vi trodde virkelig at alt var på plass og i orden.
Derfor ble vel skuffelsen desto større når det kom en telefon fra ambassaden, hvor de måtte beklage at de ikke kunne innvilge søknadene våre om visum fordi; "det er ingen som reiser på ferie et helt år..." Da ble det store spørsmålet: Ok - men hva skal vi gjøre da? Damen i telefonen fra ambassaden siterte fra begynnelsen på dagens blogg, og sluttet etter første avsnitt.
Dermed var en ny prosess i gang: Vi måtte til byen en gang til for å ta passbilder, denne gangen i farger, vi måtte få en bekreftelse fra arbeidgiver om at vi hadde fått ett års permisjon og skulle komme tilbake til jobbene våre, vi måtte gå på jakt etter frivillige organisasjoner som ville ha oss gamingene til å jobbe frivillig - det er mye å velge i, så la meg ta et helt tilfeldig eksempel: Mate løver og bo på 12-manns rom og dele bad med hele gangen i 4 uker, jobbe 12 timer 6 dager i uken og betale 30.000 kroner for oppholdet.
Tja, dette hadde vi vel strengt tatt blitt bittelitt for gamle til - men vårt kjære Field Band Foundation ville ta imot en gammel utveksling med mann for ett års tid:) Dermed fikk vi det etterlengtede invitasjonsbrevet med brevhode, underskrift og stempel, og kunne sende det andre rekommanderte brevet til Oslo og den Sør-Afrikanske Ambassaden:)
16. mai 2013 var en dag for fest og ballonger - da kom visumene våre i to små rekommanderte konvolutter fra den Sør-Afrikanske Ambassaden i Oslo:) Det tok litt lengre tid enn vi tenkte, men nå er drømmen ett steg nærmere virkelighet!
Når visumet er på plass, er det mange ting som kan ordnes - som for eksempel å skaffe seg en bil. Se på denne fine - den har vi kjøpt av noen kjekke Stavangerfolk som har bodd i Stellenbosch dette året. De skal hjem igjen nå, og da skal vi kjøre denne Nissan X-Trail 2008 modell diesel hele neste skoleår:)
Og ikke nok med det, men vi har fått leid en leilighet fra 1. november også. Hvis du ser på kartet nederst i bloggen kan du finne Strand - like til høyre for Cape Town. I utkanten (på vestsiden) av denne lille byen ligger denne perlen av en blokkleilighet i 6. etasje. Balkong på begge sider av leiligheten og 3 soverom. Her skal vi bo i 6 måneder - sjekk den utsikten!
Som dere ser, har vi mye å glede oss til! Vi ser fram til et annerledesår i et annerledesland:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar