World of Birds – wildlife sanctuary and monkey park

Historikk:

Sist uke brukte vi noen timer i World of birds som er den største fugleparken i hele Afrika. Parken har eksistert helt siden 1973 da grunnleggeren Walter Mangold gikk konkurs og mistet det meste av det han eide, bortsett fra en del eksotiske fugler som han hadde med tanke på salg av fugleunger som ble klekket ut. Både bilen og området han hadde hatt fuglene på gikk med i konkursen, så han måtte frakte alle fuglene med trillebår til et nytt område han fikk leie. Etter eget sigende tok det ham et helt år å frakte fuglene fra det ene til det andre området.

Etter at hele flytteprosessen var unnagjort møtte han nye problemer blant annet brøt en gjeng med villhunder seg inn i innhengningene og drepte 75% av alle fuglene. Da han åpnet området opp for publikum så krevde myndighetene at han måtte bygge separate bygninger med toaletter for de ulike rasene (apartheid), og da han begynte å ta 75 cent (45 øre) i inngangspenger i 1979 snudde mange i porten og kjørte videre.

Samtidig ble det flere og flere fugler i parken, ikke minst fordi folk begynte å komme med skadde fugler og dyr til World of Birds. Utfordringene har stått i kø, men like fullt så finnes det nå mer enn 3000 fugler og dyr i området, og det er mer enn 400 ulike arter. Det er og 45 ansatte som holder det hele i gang, og i motsetning til diverse dyreparker i Norden har de her en «no-kill policy»

En rundtur i World of Birds:

En billet for voksen koster i dag ca 50 kr. Pingviner, pelikaner og rovfugler fores på faste tidspunkt hver dag og da er det som regel en del action blant fuglene. Spesielt pelikanene er glupske og tar ingen hensyn til de andre når det gjelder det å få i seg mest mulig. De fleste fuglene er Sør-Afrikanske, men en finner og eksotiske fugler som kongegribben som bare finnes i Sør-Amerika og diverse papegøyer som kommer fra samme kontinent. Fuglene holder til i ulike innhegninger slik at en sørger for rovfuglene ikke kan forsyne seg som de måtte ønske. Noen fugler er omgitt av netting på alle kanter, men i noen av avdelingene kan en vandre fritt blant fuglene. 

Det er en litt spesiell opplevelse å se en stor ugle inn i øynene på et par meters hold uten at det er noe fysisk hinder mellom ugle og betrakter. Noen ganger virker det som om sekretærfuglene hopper over det lave gjerdet og spankulerer på den siden som burde være forbeholdt oss mennesker nærmest for å vise at her er det de som bestemmer. 

Ved siden av alle fuglene har de og en avdeling med diverse apekatter. I et eget område finner man etterkommerne etter mister Nelson. De er både tillitsfulle og tyvaktige, så man risikerer både niste og mobil dersom dette ikke er forsvarlig pakket bort. Over alt i parken finnes det halvtamme ekorn som beveger seg fritt. Det finnes og mindre antiloper og andre dyr. Gangstiene er omkranset av palmer og varmekjære vekster og stadig vekk hører man eksotiske fuglelyder mens en vandrer omkring.

Noen tanker om fotografering av dyr og fugler i innhegninger:

For det første synes jeg det er viktig å være ærlig mot andre om at bildene er tatt av dyr og fugler som er på avgrensede områder. Det er to vidt forskjellige ting å ta bilde av en honeybadger i vill natur enn i World of Birds. Med rundt 150 dager på safari har jeg så langt bare sett en honeybadger tre ganger og bare to av gangene var det verd å ta bilder av den.

Selv om dyrene er inngjerdet så er det greit å jobbe litt med bildene slik at inngjerdingen ikke blir så lett synlig. Et speilreflekskamera og telelinse som går opp til 300mm har sine fordeler når en zoomer helt inn. Selv om det er ganske finmasket netting mellom deg og dyret så kan du ved å sette linsen helt inn til nettingen og bruke største blenderåpning (som regel 5,6 på de fleste linsene), så vil ikke nettingen vise igjen på bildet i det hele tatt.  Jo større blenderåpningen er, dess mindre vil dybdeskarpheten bli (det vil si hvor mye av bildet som vil bli gjengitt skarpt). Hvis fuglen du fotograferer har en netting rett bak seg, så vil det være lett å gjenkjenne nettingen selv om den ikke er skarp, men dersom fuglen har nettingen 3-4 meter bak seg og en bruker en stor blenderåpning så vil dypdeskarpheten bli så liten at nettingen blir helt ugjennkjennelig.

Noe av det fine med dagens digitale fotografering er at det er ingen kostnader med bomskuddene en tar. Det er bare til å slette de mindre vellykkede bildene fra minnekort eller haddisker og heller konstentrere seg om de bildene som ble bra. Sånn sett er en dyrepark eller et annet sanctuary en fin plass å lære sitt digitale kamera og sine lenser å kjenne.

Her følger noen bilder som er tatt i World of Birds.