Translate

søndag 30. mars 2014

"Strong medicine" og kynisk grådighet

For et par år siden var vi på et hotell med en fantastisk beliggenhet i Kina som heter The Hidden Dragon. Hun som drev hotellet hadde tatt universitetsutdannelse i engelsk og var en blid og oppvakt kvinne. På vår ferd i området ble vi klar over at det nok var en del slanger rundt omkring og vi brakte dette på bane for vår hotelldirektør. Joda, hun sa at dette medførte riktighet, men samtidig var slanger «strong medicine» og hun drakk selv slangeblod når hun fikk tilgang til dette. For vår egen del hadde vi året før fått tilbud om å drikke slangebrennevin, men lukten fra flasken med en død slange oppi framkalte brekningsfornemmelser allerede før den var innenfor en armlengdes avstand. 
Nå er vel ikke bevaring av giftige og potensielt dødelige slanger noe som opptar de fleste av oss, og jeg kan godt leve med at de dreper en og annen slange fordi det er "strong medicine" og godt for det meste.

Men her i Sør-Afrika har vi og et par levende skapninger som mange i den asiatiske verden opplever som ekstremt god medisin og da rykker problemet oss nærmere inn på livet. En ting er haiene vi har uti havet her, og da spesielt hvithaien som skal være av det ekstremt gode slaget til å kurere allverdens med plager vi mennesker kan pådra oss. Når det gjelder haiene er det for øvrig bare finnen på ryggen som er medisin, så resten av den 1-2 tonns tunge hvithaien har ingen betydning og blir gjerne kastet til havs igjen når ryggfinnen er skåret av. Dette skjer blant annet både fordi verdien av haien ligger i ryggfinnen og fordi det mange steder er forbudt å fange hai. Det er tross alt lettere å gjemme vekk en ryggfinne på 5-6 kilo enn en 6 meters hai på 2 tonn. For øvrig er mange av dem som driver med denne fangsten fattige fiskere som ser at de får godt betalt for haifinnen og ikke tenker over begrep som biologisk mangfold og miljø. Problemet med ulovlig fangst av hai er nok og mer utbredt i Asia og videre oppover på østkysten av Afrika enn lengst her nede i Sør.

Hvithai på jakt etter mat
Det finnes to typer neshorn i Sør-Afrika, svart neshorn - slik som dette
...og hvitt neshorn. Forskjellen ser du på munnpartiet - det hvite har en bredere og flatere munn
1004, det er tallet jeg vil snakke litt om i dagens blogg. 1004 neshorn måtte bøte med livet her i Sør-Afrika i 2013 fordi en del asiatiske menn ser på hornet til neshornet som ekstremt "strong medicine". Et kilo horn er visstnok mer verd enn et kilo gull eller heroin. Og det er kun de to hornene på neshornet som har verdi, resten av dyret blir liggende igjen til gribbene. Antall drepte neshorn har bare økt de siste årene ( i 2010 ble 333 neshorn drept og i 2012 668) til tross for at myndighetene setter inn hardere tiltak. Maksimum fengselstraff for krypskyting er økt til 30 år i noen av provinsene i landet. 
Friske neshorn ser ut slik som dette
Og dette er Higgins - det første neshornet som har overlevd en "poaching" altså et angrep hvor de bedøvde ham og  fjernet hornene. Han virker som et dystert og deprimert dyr. Han bor nå i en privat game park like nord for Cape Town.
Sørafrikanske elitesoldater er på lur rundt i Kruger nationalpark og de har tatt i bruk dronefly og spesialtrente hunder i krigen mot krypskyttere. I enkelte private game-reserve har man bedøvd neshorn og skåret av dem hornet for å beskytte dem mot krypskyting. Dette har ikke fungert for det viser seg at kanskje så mye som 50% av hornets vekt befinner seg dypere nede enn der det er naturlig å sage av hvis en ønsker å la dyret leve videre. Det er jo og et spørsmål om hvordan det påvirker et stolt neshorn å ikke lenger ha hornene sine i behold, og hvor stilig det er for oss å se neshorn som går rundt uten horn.

Samtidig har de som står bak krypskytingen blitt mer og mer profesjonelle og oppfinnsomme. I noen tilfeller tar de helikopter i bruk, skyter dyrene fra luften, lander ved siden av dyret og bruker motorsagen for å kutte av hornene og i løpet av fem minutter er de i luften igjen. I noen tilfeller har hornene blitt fjernet fra utstoppede dyr på museum i Europa, men først og fremt overlates mesteparten av risikoarbeidet til fattige folk som bor i nærheten av Kruger og det ser ut til at flesteparten av krypskytterne tar seg inn fra Mozambique. Det foregår en regelrett krig i Kruger mellom de som er der for å beskytte neshornene og krypskytterne. Fra 1. til 22. januar i år ble 11 krypskyttere drept av elitesoldater og park-rangere. Etter å ha lest meg gjennom en avisartikkel om dette begynte jeg å bla meg nedover i kommentarfeltet under. Jeg har vel ofte syntes at privatpersoners kommentarer i aviser hjemme i Norge er noe drøye, men det er ingenting i forhold til hva jeg fant her. Her er noen helt tilfeldige kommentarer jeg sakset fra avisen:
  • Great news these bastards after being shot should be served to the lions.
  • Only 11 HUMANS dead ...  Surely the SADF can't be that bad ...
  • Only 11 IN-HUMANS dead
Dette er absolutt ikke de verste kommentarene, det gjenspeiler bare at folk flest her nede er glad i neshornene og synes de er et flott skue ute i det fri. For øvrig er det nå snakk om å gjenreise grensegjerdet mot Mozambique fordi det viser seg at mange av krypskytterne kommer inn i Kruger den veien.


Det kommer stadig nye forslag til hvordan man skal få en slutt på krypskytingen. Det er forslag om å opprette områder i Australia for en del neshorn, bedøve dyrene og sette inn små GPS sendere i hornene eller smøre hornene inn med dødelig gift. Det siste er  kanskje litt dramatisk fordi det er ikke sikkert at mannen i huset er klar over at hans fru har tilsatt litt "strong medicine" i maten han blir servert. På Java har de visstnok den lille neshornbestanden sin i godt bevoktede områder, der eventuelle mennesker som forviller seg inn der vil bli skutt først som sist.

Hvis vi bare kunne fått overbevist kineserne om at det som er virkelig "strong medicine" er norsk løvetann eller brunsneglene i hagen. Det ville vært et kinderegg. Vi ville fått bevart neshornene, blitt kvitt løvetann og snegler og tjent noen kroner på toppen av det hele.

Helt til slutt: It is said that testicles from rhino poachers can cure aids.

La oss gjøre vårt for å bevare neshornene gjennom å spre nyheten om løvetann, brunsnegler "and tell people that it is said that testicles from rhino poachers can cure aids" (det siste tør jeg for øvrig ikke skrive på norsk, da Ingeborg synes det er litt i drøyeste laget)

Vi ønsker dere alle en deilig uke!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar